VENDEPUNKT: Lederen av venstreforbundet Syriza, Alexis Tsipras, kan bli neste statsminister i Hellas. Valget er et vendepunkt for landet, uansett utfall, og følges i spenning over hele EU. Foto: AFP / Scanpix / ARIS MESSINIS
VENDEPUNKT: Lederen av venstreforbundet Syriza, Alexis Tsipras, kan bli neste statsminister i Hellas. Valget er et vendepunkt for landet, uansett utfall, og følges i spenning over hele EU. Foto: AFP / Scanpix / ARIS MESSINISVis mer

Verre enn verst i Hellas?

En valgseier for Syriza i Hellas søndag er det verste som kan skje, advarer EU-lederne. Da kan de få noe som er verre enn verst, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Grekerne går, uten tvil, til et historisk valg søndag. Skal vi tro EU-lederne så er det et valg hvor grekerne avgjør sin skjebne i eller utenfor euro-samarbeidet. Skal vi også tro en del politiske analytikere kan de avgjøre skjebnen til hele euro-samarbeidet og kaste det ut i krise og sammenbrudd. Drama kan det bli, men vi får se.

Venstrepartiet Syriza under Alexis Tsipras leder på alle meningsmålingene, med opptil 34,7 prosent støtte fra velgerne. Statsminister Antonis Samaras, som man i EU håper å få gjenvalgt, og hans konservative Nytt Demokrati (ND) ligger mellom 3 og 4,5 prosentpoeng bak. Hvem som blir størst er særdeles viktig i Hellas fordi det største partiet får ytterligere 50 seter blant de 300 i Parlamentet som et «styringstillegg».

Hvis målingene får rett vil Syriza stå på dørstokken til reint flertall, med opptil 147 av de 300 setene i salen. De trenger 151. Nå har Tsipras satt inn en kraftig sluttspurt for å overbevise de 11 prosent av velgerne som ikke har bestemt seg og for å unngå hjernerystende puslespill etterpå.

Tsipras lover å holde statsbudsjettet i balanse, i et forsøk på å berolige både EU og engstelige grekere, som i desember tok ut sine euro fra bankene. Han lover å ikke treffe «ensidige» tiltak overfor EU. Han vil forhandle, men advarer: «Stans innstrammingene før de dreper det greske demokratiet!». Dersom ikke de progressive og demokratiske kreftene endrer EU, vil Marine Le Pen og ytre høyre gjøre det, sier han også. I et kryssende budskap sier Le Pen at hun vil glede seg over en seier for Syriza.

Uten reint flertall for Syriza, eller ND, blir det veldig viktig hvilket parti som blir det tredje største. Tre, kanskje fire, partier kjemper om bronse.

To Potami («Elva») er et nytt, liberalt mellomparti som ble dannet i mars og sannelig fikk to av sine innvalgt i Europa-parlamentet i mai. Nå ligger de an til fem-seks prosent av stemmene. Partiet er klart for EU, som Syriza, men støtter avtalene med EU i motsetning til Syriza, som er grunnlagt på motstand mot kravene fra EU.
 

Det ortodokse greske Kommunistpartiet (KKE) er ideologisk sett det eneste logiske partiet å samarbeide med for Syriza, men det har KKE helt avvist. Det kan få fire-fem prosent av stemmene. KKE vil ha landet ut av EU, i motsetning til Syriza.

Ny-fascistene i Gyllent Dagry kan få like mange, eller flere, stemmer enn kommunistene. (Mange vil ikke oppgi støtte til partiet i målingene.) Partiet ble fjerde størst i valget i 2012 med 18 seter. Nå sitter ledelsen i fengsel av strafferettslige grunner, og det er uansett uglesett av alle andre.

Det sønderknuste tidligere regjeringspartiet PASOK kjemper om å komme opp i fem prosent av velgerne. Partiet teller lite nå, men det kunne nok støtte Syriza.

Etter Grunnloven skal det største partiet først prøve å danne regjering, men hvis det ikke klarer å samle et flertall, går oppdraget til det nest største, deretter til det tredje største. Hvis ingen lykkes må det bli nyvalg, som i 2012.

Nyvalget nå kom fordi Parlamentet i desember ikke klarte å velge ny president. Statsminister Samaras forsøkte å få valgt den tidligere EU-kommissæren Stavros Dimas. EU-ledere var uforsiktige nok til å blande seg inn og støtte ham. De greske parlamentarikerne klarte ikke å samle seg, skapte ny krise, utløste nyvalg, lagde ris til egen bak og ga Syriza en gavepakke.

EU-lederne håper på Samaras for å unngå Tsipras som det verste. Men hva hvis Tsipras vinner, men ikke klarer å danne regjering? Da kommer det som er verre enn verst: Hellas uten regjering! Da har EU ingen å forhandle med. Hellas trenger snart 7,2 milliarder euro i nye kriselån for å holdes flytende. Å la Hellas gå konkurs uten regjering og foran enda et nyvalg vil være galskap.

EU trenger en leder i Hellas med et sterkt folkelig mandat, som er i stand til å gjennomføre de tiltakene som avtales, noe Samaras ikke får. Med Tsipras ved roret må EU gjøre noen innrømmelser til gjengjeld. Gjelda må gjøres mindre ubetalelig og grekernes smerter må lindres med sosiale tiltak. Grekerne har vært på en hestekur som ingen europeere har gjennomlevd i fredstid. Idet gresk økonomi nå viser svake tegn til bedring, trengs en politikk for vekst, et krav som lyder i flere EU-land.

Da «Yorgos» Papandreou som statsminister i 2011 ville be om legitimitet for sparetiltakene i folkeavstemning, felte EU-lederne ham fordi de mente det var livsfarlig. EU-lederne bør nå vite bedre enn å holde Tsipras for livsfarlig. Han er nok den beste statsministeren Hellas - og EU - kan få.