Hvorfor er religionsfrihet viktigere enn rettighetene til de millioner av mennesker som blir utsatt for religiøs trakassering og undertrykkelse?Kunstanmelder Kjetil Røed i Aftenpoften mener forsvaret av ytringsfrihet i forbindelse med Muhammed-karikaturene og Charlie Hebdo er basert på fremmedfiendtlighet. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at det finnes nok av rasisttryner som ser sitt snitt til å bytte ut profilbildet på Facebook med en karikatur i «solidaritet» med ofrene for terrorisme. Men det store flertall har ni år etter karikaturstriden som satte Gaza i brann endelig dyrket seg en ryggrad og forsvarer faktisk ytringsfrihet.

Ytringsfrihet. Ikke fremmedfiendtlighet. Røed skriver at det er nok av siviliserte og liberale muslimer som syns tegningene er ubehagelige og krenkende, men fordømmer terrorangrepet på det sterkeste, og spør retorisk om vi ikke skal høre på dem.

Jo. Og det gjør vi. Det mangler ikke på spalteplass og medieoppmerksomhet der de krenkede får komme til orde og ytre seg. Deres begrunnelser for at de føler seg krenket blir lyttet til, men ytringsfrihet skal ikke nødvendigvis begrenses av andres følelsesregister.