Spotlights, kameraer, gallakjoler. Vi er nominert, Aslak Borgersrud og jeg, i kategorien «Beste barneplate». Det er gratis champagne. Alt blinker. Aslak er litt vant med bransje, han vet hva man ikke gjør. Ikke jeg. Jeg skulle gjerne følt meg mer bransje. Vi har med oss vår featuring artist, fetter Elvis. Elvis er min mammas fetter og derav en slags onkel. Onkel Elvis var min medsammensvorne i Norske Talenter 2012. Vi finner på en lek, Elvis og jeg. Vi skal gå og føle bransjen på folk. La oss ha en regel: Vi føler bare på dem vi liker.

Oppdrag 1: «Snakke litt» med Admiral P

Admiral P og rastafaribanden hans er ikke kledd i mørk dress slik invitasjonen krevde. De sitter i et hjørne og er kule, mørke i huden og virker malplassert. Getto. Herlig! Jeg sier: «Hei, sjef. Jeg vil hilse. Jeg vil fortelle, når jeg hørte Snakke Litt på radio første gang, så stoppa jeg bilen for å høre alt». Jeg er oppriktig. Han mumler litt og legger hodet bakover så blikket hans sklir langs nesa. Han nikker aksepterende. Naturlig skeptisk til hvite folk, føler jeg, men aksepterende. Det er mest jeg som snakker litt, ellers står banden stille eller svarer kort på gebrokkent svensk. Når det etter hvertttt blir i overkant awkward legger jeg hodet bakover og takker for meg. Admiral P, terningkast 4