DEBATT

Regjeringens program er dødsstøtet for den norske velferdsmodellen

De som karakteriserer velferden som «snillisme» representerer selv det vi kan kalle for «slemmisme», og den er i ferd med å spre seg

Velferdssamfunnet,  med fellesskapets ansvar og omsorg for utsatte grupper, er i ferd med å gå over til et konkurransesamfunn med vekt på individualisme og materielle goder. Foto: SCANPIX
Velferdssamfunnet, med fellesskapets ansvar og omsorg for utsatte grupper, er i ferd med å gå over til et konkurransesamfunn med vekt på individualisme og materielle goder. Foto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

En verdiundersøkelse for arbeidstakerorganisasjonen Unio viste nylig at ni av ti vil verne om dagens velferdsordninger, og at to av tre er villige til å betale mer i skatt for å sikre gode offentlige velferdstjenester. Slike undersøkelser har også vært gjennomført tidligere, og har vist de samme tendensene. Men å verne om dagens velferdsgoder og å sikre gode offentlige tjenester er ikke gitt med den nåværende regjering, som har programfestet å endre den norske velferdsmodellen i tråd med Fremskrittspartiets program.

I regjeringserklæringen blir det å yte velferdstjenester likestilt med næringslivets produksjon av forbruksvarer. Dersom dette gjennomføres i praksis betyr det dødsstøtet for den norske velferdsmodellen. Og grunnen er at det ytterligere vil føre til en utvikling som vi allerede ser, og som betyr at velferdssamfunnets verdigrunnlag som solidaritet, fellesskap, likhet og frihet, rettferdighet og verdighet erstattes med markedsprinsipper som prisfastsetting av ytelser, effektivitet, lønnsomhet, kombinert med nye ledelses- og organisasjonsformer fra næringslivet - New Public Management (NPM). Konsekvensene av en slik utvikling er store enheter, sentralisering, redusert demokratisk innflytelse og styring, todelt velferdssystem, byråkratisering og svekket faglig utøvelse overfor brukerne i førstelinjen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer