Retten til fast jobb er en av de viktigste sakene, når en historisk koalisjon av fagforeninger streiker i dag. At sjefen skal kunne pålegge deg mer overtid, at vikarer ikke lenger har rett på samme lønn som andre ansatte, at søndag ikke skal være en felles fridag, at vi får mindre overtidsbetalt og mer ubekvem arbeidstid, det er noen av de andre endringene som vil komme.

I dagens arbeidsmiljølov er fast jobb hovedregelen. Du kan bare bli ansatt midlertidig hvis du er vikar for noen, ved sesongarbeid eller bli ansatt i et spesielt prosjekt. Vi vet det at det er utstrakt bruk av ulovlige midlertidige kontrakter, men lovbrudd er ikke et argument for lovendring. Nå vil regjeringen at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i ett år.

Regjeringens viktigste argument for å gjøre flere jobber midlertidige, er påstanden om at det får flere i arbeid. Dette sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) igjen og igjen, i debatt etter debatt. På tross av kunnskapen han kunne ha lest i sitt eget departements høringsnotat: de har «ikke kunnet finne en effekt av økt adgang til midlertidig ansettelse eller endret stillingsvern på sysselsettingsnivået generelt.» For det er grundig dokumentert at mer rom for midlertidige stillinger ikke gir et land flere arbeidsplasser. Flere midlertidige stillinger gir bare det: flere midlertidige stillinger. Folk går fra midlertidighet til midlertidighet, bedrifter blir preget av gjennomtrekk, arbeidsfellesskapet brytes opp og en høy andel midlertidig ansatte svekker produktivitetsveksten.