DEBATT

Fertilitet og likestilling

Eg skal ikkje anklaga Huitfeldt for å stå i ledtog med konservative gubbar som meiner at kvinners primæroppgåve er å føda barn for fedrelandet.

OPPTATT AV BARNEFØDSLER: Men ikke av hvem som kniper igjen? spør artikkelforfatteren Aps Anniken Huitfeldt.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
OPPTATT AV BARNEFØDSLER: Men ikke av hvem som kniper igjen? spør artikkelforfatteren Aps Anniken Huitfeldt. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Fødselstall er en klar indikator på om likestillingspolitikken fungerer» skriv Anniken Huitfeldt på NRK ytring på fredag, og uttrykker uro over Noregs internasjonale ry som likestillings- og fødeland.SSB og World Economic Forum nyttar utdanningsnivå, lønnskilnader, sysselsettingsnivå og politisk representasjon som indikatorar for likestilling. Den tidlegare likestillingsministeren derimot, løftar fram fødselstal som den mest relevante likestillingsindikatoren.

Eg skal ikkje anklaga Huitfeldt for å stå i ledtog med konservative gubbar som meiner at kvinners primæroppgåve er å føda barn for fedrelandet. Problemet med kronikken er at Huitfeldt ukritisk reproduserer 1) ei snever forståing av likestilling og likestillingspolitikk og 2) ei skremmefortelling om befolkningsnedgang.

Norsk likestillingspolitikk har lenge vore køyrd fast i «fedrekvotesporet». I den grad det i heile tatt er debatt om likestilling, handlar det i stor grad om at partia er for eller mot fedrekvota. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i det store og heile berre eitt verkemiddel for likestilling, og det er å betala ut store summer foreldrepengar gjennom NAV. Det er vel og bra, men det er begrensa kor mykje likestilling dette skapar i barnehagar, skular og på arbeidsplassar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer