DEBATT

Byantikvaren vil ikke stoppe Bjarne Melgård og Snøhettas prosjekt på Ekely

Men at Byantikvaren ikke avviser dispensasjon for prosjektet betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis bør bygges.

Kunstnerkolonien Ekely i Oslo er et fredet anlegg, nå vil Bjarne Melgård og Snøhetta bygge boligblokk i ytterkanten av området.
Kunstnerkolonien Ekely i Oslo er et fredet anlegg, nå vil Bjarne Melgård og Snøhetta bygge boligblokk i ytterkanten av området. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Ekely er et unikt kulturmiljø i Oslo som kombinerer Munchs eiendom med Vinteratelieret og kunstnerkolonien fra 1950-årene. Hele anlegget er derfor fredet med bestemmelser som skal hindre at kunstnerkoloniens nøkterne arkitektur og åpne fellesområder forringes av privatisering og vilkårlige endringer av bygningene. Her er Byantikvaren avhengig av det gode samarbeidet vi har med styret i Ekely borettslag. Derfor ser vi alvorlig på kritikken fra styrelederen i Dagbladet 6. februar. Han går sterkt ut mot Byantikvaren for å ha sendt positive signaler om muligheten av å realisere et byggeprosjekt på Kikuttomta i ytterkanten av Ekelyområdet. Her er fakta i saken.

Prosjektet er ikke en hvilken som helst boligblokk, men et særpreget kunstnerhjem designet av Bjarne Melgård og Snøhetta. At prosjektet vekker debatt, sett med naboøyne eller som kunst og arkitekturkritikk, er ikke overraskende

Kunsthistorikere og arkitekter hos Byantikvaren har også ulike meninger om kunstprosjektet, men det vedkommer ikke vår håndtering av saken. Vi tar ikke stilling til kunstkvaliteten, men om tiltaket er i strid med fredningen etter kulturminnelovens § 19 som berører deler av tomten. Når vår foreløpige vurdering er et betinget ja til dispensasjon bør det ikke overraske. Fredning etter § 19 er en buffersonefredning som skal sikre opplevelsen av kulturminnet i sitt miljø. Munchs vinteratelier og kunstnerkolonien er her selve kulturminnet. Formålet med fredningen tydeliggjør hva som skal ivaretas: «…anleggets virkning i miljøet slik det framstår med en kombinasjon av frodig vegetasjon med store trær, beplantning, bygninger, veier og stier. (Og)… det landskapsrommet som var en viktig inspirasjonskilde og motiv for Munch». Det er altså verken kollen i seg selv, grunnmuren på kollen eller naturverdiene i området som er fredet etter kulturminneloven.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer