DEBATT

Viljen til digital publisering

Stadig fleire les digitalt. Korleis møter norske forfattarar denne utfordringa?

Fleire og fleire les digitalt, og ønskjer å få tilgang til litteraturen digitalt.
Fleire og fleire les digitalt, og ønskjer å få tilgang til litteraturen digitalt. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I ei digital verd er norsk litteratur særleg utsett fordi vi er eit lite språkområde. Det har tidlegare blitt påpeika at norske forlag er treige i utviklinga av gode teknologiske løysingar. Men kva med forfattarane som sit på råstoffet i den litterære produksjonen?  

I masteroppgåva "Motstand mot og vilje til digital publisering" har eg intervjua atten skjønnlitterære forfattarar. Mesteparten av forfattarane i undersøkinga har ikkje tatt eit klart standpunkt, og viser ei avventande haldning til den digitale utviklinga. Det er fleire grunnar til dette, mellom anna det synet som blei fremja, av kva ein forfattar skal vere. Mange tenkte på Forfattaren som hardtarbeidande, ein som ikkje bryr seg om noko anna enn å skrive best muleg. Hos nokre var det nærast ei slags stoltheit over at dei ikkje hadde sett seg inn i problemstillingar knytt til publiseringa av eigne digitale verk. Mellom anna var det fleire som ikkje var klar over at boka deira òg var gitt ut som ebok.  

Forfattarane i granskinga skildrar jobben sin som å vere opptatt av å skrive best muleg, ein av forfattarane sa det handla om å vere oppteken av kunst framfor småprat. I kunst treng ein å bli utfordra, meinte fleire av forfattarane, ein treng motstand frå andre romanhandverkarar, som redaktørar. Slik kom det fram at òg redaktøren, og forlaget, var ein grunn til passiv haldning. Forfattarane hadde gjerne ein sterk lojalitet knytt til eige redaktør og forlag. For å kunne fokusere på sjølve skrivinga, det å skrive best muleg, ønska dei å ha eit forlag som kunne ta seg av alt det andre: distribusjon, marknadsføring og digital publisering.  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer