Ekskluderende feiring:  Det er helt greit at flertallet i 8. mars-komiteen ikke stemmer på regjeringen. Men det hadde vært fint om vi som mener noe annet fikk lov til å vise det, skriver Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Unge Høyre
Ekskluderende feiring: Det er helt greit at flertallet i 8. mars-komiteen ikke stemmer på regjeringen. Men det hadde vært fint om vi som mener noe annet fikk lov til å vise det, skriver Mathilde Tybring-Gjedde. Foto: Unge HøyreVis mer

Jeg er feministen som ikke kan gå i tog på 8. mars

Og jeg er nok ikke den eneste

Meninger

Det er ikke lov å komme med paroler som strider med hovedparolene i 8. mars-toget. Det er et problem for meg, når den overordnede parolen i Oslo i år er «stopp regjeringens angrep på kvinners rettigheter.»  

Misforstå meg rett. Det er helt greit at flertallet i 8. mars-komiteen ikke stemmer på regjeringen. Men det hadde vært fint om vi som mener noe annet fikk lov til å vise det.

Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Jenter velger å gå helse- og sosialfag på videregående, mens gutter velger bygg- og anlegg. Kvinner velger offentlig sektor, mens menn velger privat sektor.  

Den radikale venstresiden vil løse dette ved å innføre likelønn og kvotering — de vil gi kvinnedominerte yrkesgrupper høyere lønn kun fordi det er mange kvinner der, og de vil gi jenter ekstrapoeng for å komme inn på studier kun fordi de er jenter.  

Høyresiden vil heller prøve å løse dette ved gjennomføre et kompetanseløft for de kvinnedominerte yrkene, blant annet i skole-, barnehage-, pleie- og omsorgssektoren. Vi vil gi flere kvinner muligheten til å starte innovative bedrifter innen pleie- og omsorgssektoren. Vi vil ha en realfagssatsning som får flere jenter til å ha lyst til å søke seg til studier med kalkulatorer og programmering. Og vi vil ha mer hospitering i relevante virksomheter på ungdomstrinnet og innføring av mentorordninger slik at flere jenter og gutter tør å tenke utenfor boksen.  

Dette er blant annet noen av tiltakene som Høyre- og Frp regjeringen gjennomfører i dag. Jeg kan derfor bare anta at dette er noe 8. mars komiteen er i mot - på generelt grunnlag.     

Jeg klager ikke over årets hovedparole fordi jeg har lyst til å sabotere kvinnedagen. Tvert i mot. Kvinnedagen er en kampdag. Det er en kamp for de kvinnene som  blir utsatt for vold i hjemmet. Det er en kamp for kvinnene som topper statistikken for psykiske lidelser. Det er en kamp for kvinner i slutten tjueårene som sliter med å skaffe seg jobb. Og det er kampdag for de kvinnene som jobber ufrivillig deltid.  

Men det er ikke en kamp for sosialisme. Det er ikke en kamp for de politiske løsningene til Rødt og SV.  

Jeg kjemper nemlig gjerne i mot spiseforstyrrelser blant unge jenter. Men jeg synes 8. mars-parolen om å merke retusjert reklame er håpløs. Et klistremerke på plakater av tynne modeller hjelper ingenting hvis man ikke har en regjering som satser på psykisk helse, flere helsesøstre og annet forebyggende arbeid.  

Jeg kjemper gjerne for at flere kvinner skal ha et godt arbeidsmiljø. Men jeg synes parolen om å innføre 6-timers dag i Norge er utdatert hvis målet er at kvinner skal ha et godt pensjonsgrunnlag, bedre tilknytning til arbeidslivet og tilgang og råd til gode velferdsordninger i fremtiden.  

Og jeg er helt enig i at vi skal ha solidaritet med verdens kvinner. Men jeg synes parolen om "Nei til okkupasjon og imperialisme" viser en skummelt dårlig forståelse av situasjonen til kvinner som i dag blir undertrykt og nektet utdanning innenfor sine landegrenser.  

Løsningene til venstresiden er for fokusert på kvinnen som del av en struktur og offer for patriarkatet. Man tegner et fiendebilde som ikke er reelt for mange kvinner. Det viktigste er at kvinner har like muligheter til å ta egne opplyste valg, og at de er frigjort fra alle former for forskjellsbehandling, i Norge og i utlandet.  

Så hva om vi blir enige om et kompromiss? Flertallet i 8. mars-komiteen skal slippe å stemme på Høyre og Frp. De skal slippe å være enige i mine løsninger. De skal slippe å stå bak en overordnet parole der det står "stopp venstresidens stakkarsliggjøring av kvinner." Alt jeg ber om i gjengjeld at jeg kan få lov til å møte opp i 8. mars-toget med en hjemmelaget parole med blå maling der det står:  

«Mer fleksibilitet i arbeidslivet — NÅ!»
«Kvotering er diskriminering»,
«Flere kvinnelige byggearbeidere»,
«Utdanning for verdens kvinner»,
og «Nei til sekstimers dag!» 

Forskjellen på  flertallet i 8. mars-komiteen og meg, er jo ikke at de bryr seg om likestilling, og jeg ikke gjør det.

Forskjellen er at jeg mener at moderne kvinnekamp strekker seg lengre  enn det de vedtar på parolemøtene sine.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook