DEBATT

Militær bekjempelse av Boko Haram er et plaster på en brukken arm

Grobunnen for Boko Haram ligger i den dårlige fordelingen av ressurser, den altomfattende korrupsjonen og den ekstreme marginaliseringen av ungdom nord i landet.

FLYKTER:  Hundretusener av internt fordrevne personer flykter fra terrorgruppa Boko Haram i Nigeria.  Foto: AFP
FLYKTER: Hundretusener av internt fordrevne personer flykter fra terrorgruppa Boko Haram i Nigeria. Foto: AFP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen i Abuja har tidligere ikke vist spesiell interesse for Boko Harams herjinger nord i landet, men nå har konflikten fått sin nytte for landets ledelse. Norge og det internasjonale samfunnet bør ikke la seg lure inn i verken Abujas eller Boko Harams spill. I stedet bør vi støtte sikkerhet og økonomisk utvikling for befolkningen i nord, og kritisere landets ledere for skjev fordeling av landets ressurser og korrupsjon.  

Etter planen skulle Nigerias fjerde president velges den 14.februar, men valget ble utsatt til 28. mars. Det ble hevdet at hæren ikke ville kunne sikre gjennomføringen av valget i de nordlige statene. Mer sannsynlig er det at sittende president Goodluck Jonathan, som har ligget dårlig an på meningsmålingene i henhold til utfordrer, og tidligere militærdiktator Mahammadu Buhari, bruker det internasjonale fokuset på religiøs ekstremisme for å utsette valget til et mer passende tidspunkt.  

Sannheten er at Boko Haram ikke hadde eksistert dersom en bekjempelse av denne gruppen hadde vært en politisk prioritet i hovedstaden Abuja. Boko Haram holder til i Nigerias nordlige regioner, som på grunn av mangel på olje og andre verdifulle mineraler har vært av liten interesse for de nasjonale myndighetene å utvikle. Resultatet er en region preget av bunnløs fattigdom, og den ekstremistiske gruppen har dermed vokst ut av en blanding av korrupsjon, politikk, religion og etnisk regionalisme som preger kampen om Nigerias enorme oljeinntekter.   Væpnet, religiøs fanatisme, slik som Boko Haram representerer, er et symptom på og konsekvens av disse bakenforliggende årsakene. Dyptgripende politiske og økonomiske reformer er det eneste som kan gi en ny retning for det utarma og fattige nord. Boko Haram er ikke den første i rekken av fanatiske og voldelige religiøse grupper, og vil ikke bli den siste dersom Abuja fortsetter å ty til våpen som eneste middel i bekjempelsen av gruppen.   

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer