«Miljøbevegelsen vinner — klimaet taper», skriver økonom Erling M. Kravik i dagens Aftenposten. Her gjentar han argumentene mange økonomer i årevis har brukt mot de fleste tiltak som kan redusere norske klimagassutslipp. Samtidig har «Saksynt»-blogger Gunnar Tjomlid gått hardt ut mot rosablogger Sophie Elise, som har oppfordret til å droppe Freias påskeegg siden de inneholder miljøskadelig palmeolje. Det er bedre å støtte opp om Freias planer for forbedringer enn å protestere og boikotte, mener han.

Kravik og Tjomlid har to ting til felles: På den ene siden har de, isolert sett, rett i flere av regnestykkene de presenterer. På den andre siden mangler de tilsynelatende en grunnleggende forståelse av hvordan politikk fungerer.

Som mange økonomer før ham, hisser Kravik seg opp over forslag om å nekte utbygging av forurensende gasskraftverk, støtte utbygging av ny fornybar energi, eller å gjøre det billigere å ta i bruk ny, klimavennlig teknologi som elbiler. I økonomenes verden er nemlig «kostnadseffektivitet» det viktigste målet: Man bør aldri gjennomføre et tiltak dersom man teoretisk sett kunne ha gjennomført et annet tiltak til lavere pris. Og på klimaområdet er det nesten alltid mulig å finne billigere tiltak enn det som kan gjennomføres her i Norge.