BABESIA OG BORRELIA er navn på to ulike mikroorganismer og ikke sykdommer, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
BABESIA OG BORRELIA er navn på to ulike mikroorganismer og ikke sykdommer, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Uriktig om borrelioseforskning

Nivået på kritikken mot oss framstår som at enkelte er mer opptatte av å dele ut karakteristikker enn å fokusere på pasientenes beste.

Meninger

I en artikkel kalt «De ga Lars Monsen diagnosene Borrelia og babesiose» på db.no den 6. mars, blir undertegnede og kollega Ivar Mysterud gjenstand for kritikk.

I artikkelen framkommer en rekke påstander og feil.

Babesia og Borrelia er for det første navn på to ulike mikroorganismer og IKKE sykdommer. Vår forskning har hatt som mål å identifisere hvorvidt disse mikroorganismene er til stede i blod, ikke å gi diagnoser.

Artikkelen slår videre fast at «Mikroskopi ikke er egnet for å påvise Borrelia og Babesia». Dette er feil. Uten mikroskop hadde disse etter alt å dømme IKKE vært oppdaget. Tannspiroketer, av samme type mikroorganisme som gir Borreliose, ble oppdaget i 1695. Infeksjonsmedisinen endret seg fra kvakksalveri til reell vitenskap rett etter 1871 da Zeissfabrikken i samarbeid med Otto Schott og Ernst Abbé i Tyskland utviklet optisk perfekte mikroskopobjektiver. Ørsmå bakterier kunne ses skarpt for første gang. Dette førte raskt til oppdagelsen av en lang rekke mikroorganismer som årsak til smittsomme sykdommer.

Metoden for Babesia er en forbedring av standard metode for påvisning av malariaparasitten. Babesia omfatter en artsgruppe som er svært nær beslektet. Den forbedrete metoden gir kraftigere farging, det vil si at parasitten framkommer sterkere og klarere. I vår siste artikkel i tidsskriftet Biolog viste vi dette med enkle, effektive liknende metoder.

Bakteriologien er utviklet bl.a. av Cohn (1875), Koch (1876), Lister (1878), Pasteur (1880), Koch (1881), Mechnikoff (1882), Koch (1884), Pasteur (1885), Beijerinck (1889) og utallige etterfølgere. Mikroskopien utvikles stadig etter 320 års omfattende studier.

Det ser ut som at Folkehelseinstituttet mener at smitte representerer en sykdom. Det er i så fall feil. Alle utsettes for smittestoffer. Hvorvidt det utvikles sykdom avhenger av immunsystemet.

Av medieomtale, publikasjoner og avtalen oss imellom framgår det at jeg og kollega Mysterud er ansett som likeverdig faglig samarbeidspartner. Dette harmonerer dårlig med «pensjonisthobby»-inntrykket i artikkelen.

Nivået på kritikken fra den tidligere smittevernlegen i saken framstår som at enkelte er mer opptatte av å dele ut karakteristikker enn å fokusere på pasientenes beste. I stedet for å se på vår forskning som et verdifullt bidrag for å forbedre molekylære laboratorieteknikker, avvises mikroskopi som viktig førstehåndskunnskap. Det er i beste fall historieløst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook