DEBATT

Uriktig om borrelioseforskning

Nivået på kritikken mot oss framstår som at enkelte er mer opptatte av å dele ut karakteristikker enn å fokusere på pasientenes beste.

BABESIA OG BORRELIA er navn på to ulike mikroorganismer og ikke sykdommer, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
BABESIA OG BORRELIA er navn på to ulike mikroorganismer og ikke sykdommer, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I en artikkel kalt «De ga Lars Monsen diagnosene Borrelia og babesiose» på db.no den 6. mars, blir undertegnede og kollega Ivar Mysterud gjenstand for kritikk.

I artikkelen framkommer en rekke påstander og feil.

Babesia og Borrelia er for det første navn på to ulike mikroorganismer og IKKE sykdommer. Vår forskning har hatt som mål å identifisere hvorvidt disse mikroorganismene er til stede i blod, ikke å gi diagnoser.

Artikkelen slår videre fast at «Mikroskopi ikke er egnet for å påvise Borrelia og Babesia». Dette er feil. Uten mikroskop hadde disse etter alt å dømme IKKE vært oppdaget. Tannspiroketer, av samme type mikroorganisme som gir Borreliose, ble oppdaget i 1695. Infeksjonsmedisinen endret seg fra kvakksalveri til reell vitenskap rett etter 1871 da Zeissfabrikken i samarbeid med Otto Schott og Ernst Abbé i Tyskland utviklet optisk perfekte mikroskopobjektiver. Ørsmå bakterier kunne ses skarpt for første gang. Dette førte raskt til oppdagelsen av en lang rekke mikroorganismer som årsak til smittsomme sykdommer.

Metoden for Babesia er en forbedring av standard metode for påvisning av malariaparasitten. Babesia omfatter en artsgruppe som er svært nær beslektet. Den forbedrete metoden gir kraftigere farging, det vil si at parasitten framkommer sterkere og klarere. I vår siste artikkel i tidsskriftet Biolog viste vi dette med enkle, effektive liknende metoder.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer