DEBATT

Et nødrop fra luftfarten

Når katastrofen kan ramme et selskap som Lufthansa, er spørsmålet om vi egentlig er så trygge som vi har likt å tro.

FLYSTYRT: Et fly fra det Lufthansa-eide selskapet Germanwings styrtet i de franske alpene tirsdag 24. mars. Ifølge etterforskerne var det flyets styrmann, Andreas Lubitz, som bevisst sørget for at flyet krasjet. Foto: AFP PHOTO / DPA / OLIVER BERG
FLYSTYRT: Et fly fra det Lufthansa-eide selskapet Germanwings styrtet i de franske alpene tirsdag 24. mars. Ifølge etterforskerne var det flyets styrmann, Andreas Lubitz, som bevisst sørget for at flyet krasjet. Foto: AFP PHOTO / DPA / OLIVER BERG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

NEST ETTER TOG er flyet det sikreste transportmiddelet vi har. Samtidig er flyet også det mest sårbare med de suverent minste sikkerhetsmarginene. Det er lett å forstå. Når man sitter i et smalt metall- eller komposittrør 10 000 meter over bakken og beveger seg med opp mot 250 meter per sekund blir forskjellen på liv og død veldig liten. Det er denne forskjellen alt flysikkerhetsarbeid  - også kalt flytryggingsarbeid - dreier seg om.

Og nå har vi i verdens tryggeste region for sivil luftfart, Europa, blitt rammet av en katastrofe ingen trodde var mulig. Aller minst med bunnsolide Lufthansa, som har en pilotutvelgelse og pilotskole som regnes som ledende globalt. Når katastrofen kan ramme et slikt selskap, så er spørsmålet om vi egentlig er så trygge som vi har likt å tro.

INITIATIVET FRA norske samferdselspolitikere og Samferdselsdepartementet om å gjennomgå flysikkerhetsarbeidet er derfor meget prisverdig. Men dette må ikke begrenses til spørsmålet om psykologisk helsesjekk av piloter, enn si krav om to personer i cockpit. Vi lever i en tid med en voldsom vekst i flytrafikken verden over, fra over 3 milliarder i fjor til fordobling i løpet av de neste 10-15 årene. Flyfabrikantene regner med 35 000 nye store passasjerfly frem mot 2030. Det sier sitt om behovet for blant annet nye piloter — og da blir det store spørsmålet hvordan vi velger ut disse, utdanningens innhold, sertifisering, samt  arbeidsforholdene for piloter — men i like stor grad kabinpersonellet som har en vital funksjon for trygg luftfart. De må ikke glemmes!

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer