DEBATT

Ikke tro at Senterpartiets vedtak om «pepperspray mot ulven» sist helg er en oppmyking av partilinjen

Det skal fortsatt skytes med skarpt. Delvis fordi ulven ikke er tilstrekkelig norsk.

SENTERPARTIET  vil kvitte seg med ulven, delvis fordi den ikke er norsk. I 1971 ble ulven den første av de store rovdyrene som ble fredet, da var den funksjonelt utryddet her i landet, skriver professor i biologi Hans K. Steinøen.
Foto: Jørn H. Moen
SENTERPARTIET vil kvitte seg med ulven, delvis fordi den ikke er norsk. I 1971 ble ulven den første av de store rovdyrene som ble fredet, da var den funksjonelt utryddet her i landet, skriver professor i biologi Hans K. Steinøen. Foto: Jørn H. Moen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum uttalte nylig at han er opptatt av bevaring av naturmangfold. Ulven må imidlertid bort fordi den «ikke er norsk» og fordi den ikke er truet i andre deler av verden. Å avkreve norskhetsgaranti er greit nok for matvarer, men en krevende øvelse innen naturforvaltning.

Naturen er dynamisk. Arter endrer sine utbredelser, de koloniserer nye områder og går tilbake andre steder. Tap av naturmangfold i den skalaen vi ser i dag er imidlertid alt annet enn naturlig. Menneskedrevne prosesser - spesielt klimaendringer og ødeleggelse av leveområder - gjør at en foruroligende andel av verdens naturmangfold står i fare for å bli utryddet. Dette gjelder ikke minst for verdens rovdyr.

Det foregikk en uhemmet jakt på ulv, bjørn, gaupe og jerv i Norge helt frem til siste halvdel av 1900-tallet. Det var da nesten ingen store rovdyr igjen, bare jerv og gaupe forekom noenlunde regelmessig. I 1971 ble ulven den første av de store rovdyrene som ble fredet, da var den funksjonelt utryddet her i landet. Siden ulven også var nærmest utryddet i Sverige og Finland så tok det noe tid før den reetablerte seg. Men på begynnelsen av 1980-tallet begynte arten å komme tilbake, og i 1997 fikk man igjen se ulvekull i norsk skog.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer