Definisjoner er vanskelige - særlig når de skal fange et komplekst fenomen som rasisme. I boka «Hva er rasisme», er det derfor presentert flere definisjoner. I denne avisen brukte jeg en definisjon som professor i filosofi Lars Johan Materstvedt kritiserer for å være for bred.

Materstvedt har kun gjengitt en del av definisjonen fra kronikken, og utelatt følgende: «For at noe skal kunne kalles rasisme inngår tre prosesser: 1) Å dele menneskeheten inn i ulike kategorier der noen tillegges negative uforanderlige trekk. 2) Å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori. 3) Å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering.» Ordet kategori er knyttet til ideer om opphav, det være seg av etnisk, kulturelt, religiøst eller geografisk opphav.

Materstvedt skriver: «Dersom gruppe X har en forkastelig kulturell praksis, og at de i Y en ditto religionsutøvelse. Jeg tillegger dem «bestemte egenskaper» gjennom en lite flatterende generalisering: Folk i X skader kvinner for livet med klitorisomskjæring, mens folk i Y bedriver fundamentalistisk, religiøs hjernevask. Da er jeg altså rasist». Dette er ikke en slutning som kan trekkes av min rasisme-forståelse. Eksemplet hans dreier seg om faktisk kulturell praksis og ikke forestillinger om naturgitte karaktertrekk, og det inneholder ingen uttalelser om at medlemmer av X og Y hierarkiseres som mindreverdige. Hvis Materstvedt hadde tatt med hele definisjonen og ikke bare den oppsummerende delen hadde ingen av de eksemplene han bruker passet inn.