Det såkalte «markedet», det vil si store flernasjonale selskaper, ønsker seg et jordisk paradis med fri handel med alle slags tjenester, mange hittil offentlige, over landegrensene. De to økonomiske kjempene USA og EU har lenge forhandlet om et Transatlantisk Handels- og Investeringspartnerskap (forkortet TTIP på engelsk). En slags «spydspiss» i dette skal være Avtale om Handel med Tjenester (TISA i engelsk forkortelse).
Det gikk nærmest upåaktet hen da EU-rådet, med stats- og regjeringssjefene, i mars 2013 ga EU-kommisjonen godkjenning til å forhandle om frihandel for tjenester. Med USA og EU som pådrivere har 23 parter deltatt i strengt hemmeligholdte forhandlinger i Genève. Med EU sine 28 medlemsland er det til sammen 50 land som deltar, deriblant Norge. Disse landene står for rundt 70 prosent av verdensøkonomien i tjenestenæringene.
Handelsforhandliger har, som fredsforhandlinger, en lei uvane med å spore av straks innholdet blir offentlig kjent og alskens pressgrupper kaster seg inn i kampen. Ytterst få visste noe om TISA inntil Wikileaks i fjor offentliggjorde et notat om finansielle tjenester fra forhandlingene. Man har forhandlet om frihandel for finansielle tjenester, helsestell og samferdsel, har det etter hvert kommet fram.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger