TIL Å STOLE PÅ? - Knut Arild Hareide legger vekt på at de nå skal ha jevnlige møter med Justisministeren for å sikre at avtalene oppfølges korrekt, ville Hareide kjøpt bruktbil av Anundsen? spør SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger). Foto: NTB scanpix
TIL Å STOLE PÅ? - Knut Arild Hareide legger vekt på at de nå skal ha jevnlige møter med Justisministeren for å sikre at avtalene oppfølges korrekt, ville Hareide kjøpt bruktbil av Anundsen? spør SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger). Foto: NTB scanpix Vis mer

Det handler om menneskeliv

Å stramme inn på reglene for familiegjenforening er en seier for alle som mener at flyktninger ikke trenger en familie.

Meninger

Dagbladet melder om full forvirring i Venstre og KrF om hva de har gått med på i asylbarnavtalen. Punktet gjelder flyktningers rett til å gjenforenes med barn og ektefelle i utlandet, og fristen for å gjøre dette uten krav til inntekt. Vi har sagt at det vil få dramatiske konsekvenser å redusere fristen til seks måneder siden mange allerede sliter med dagens frist på tolv.

Venstre hevder hardnakket at de signerte på en avtale som sier at det er personen i Norge som har en frist på seks måneder for å melde fra om familiemedlemmer i utlandet, mens UDI og justisdepartementet bekrefter at ektefelle/barn i utlandet må møte opp personlig på en ambassade. Vi vet, i likhet med tidligere nemd-leder i Utlendingsnemda, Venstres Abid Raja, at man ikke vinner en sak i UDI eller UNE om kronargumentet er at «venstre oppfatter det slik». Skal en person kunne søke fra Norge, trengs faktiske regelendringer. Seif ønsker en debatt om regelendringene velkommen. Samtidig ber vi Venstre og KrF innstendig om ikke å gå med på flere innstramninger for å møte Sivs virkelighetsoppfatning.

SEIF står for «Selvhjelp for innvandrere og flyktninger», vi vet hva som møter en nyankommen flyktning i Norge og hvorfor mange ikke engang klarer å overholde dagens frist på tolv måneder. Som et eksempel kan vi ta syrisk barnefar: Han har solgt det siste familien eide etter at huset ble lagt i ruiner, og hadde akkurat nok penger til selv å legge ut på den lange og farefulle ferden til Norge, som gjerne går via Middelhavet - en våt grav for mang en flyktning. Han har måttet etterlate kona og de to barna i Syria med håp om å kunne gjenforenes i trygghet senere.

I Norge blir han plassert på et asylmottak, og får etter hvert innvilget asyl. Han blir boende på mottaket i lang tid på grunn av den lange bosettingskøen. Han mottar under 3000 kr måneden til å dekke mat, klær lege, etc. Han har enda ikke fått lært seg norsk, så å finne en jobb er urealistisk.

Han sender det lille han har av penger til kona og barna, kanskje er han så heldig at noen på mottaket forklarer ham hvordan man søker om familiegjenforening. Dette koster 5900 kr for kona - et gebyr som har steget kraftig de siste årene. Norge har ikke ambassade i land som Syria, Jemen, Irak, Afghanistan (Norges ambassade tar ikke imot søknader), Eritrea og Somalia. Så han må sende penger til kona slik at hun og barna kan reise til et land med norsk ambassade, noe som også er en farefull ferd. Hvis familiens ID-papirer ligger igjen i det utbombede hjemmet, risikerer de å bli avvist på ambassaden, etter å ha ventet i månedsvis på en timeavtale.

Dette er realiteten i dag for syrere, eritreere, jemenitter og flere. Og som om ikke det var nok har mange av flyktningene som henvender seg til SEIF fått ingen eller direkte feilinformasjon om dagens ettårsfrist - flere har fått beskjed om å vente på å bli bosatt i en kommune, og vips! så har fristen løpt ut. Regjeringens julegave til flyktninger i Norge var å fjerne støtten til flybilletter for dem som klarte å få innvilget familiegjenforening innen fristen.

Justisdepartementet viser til unntaksregler, om «forhold utenfor søkers kontroll». Når det gjelder de som har blitt feilinformert, finnes det et vedtak fra UNE hvor det står «Til dette bemerkes at det er den som søker tillatelse, som selv plikter å sette seg inn i aktuelt regelverk». Mødre og barn i en flyktningleir har liten mulighet til å sette seg inn i et norsk regelverk, selv KrF og Venstre ikke forstår dette. UNE har i flere vedtak og uttalelser skrevet at dårlig økonomi ikke gir grunnlag for unntak fra fristen.

Dessuten kommer et problem sjelden alene - det er ikke slik at det bare er lang ventetid ved ambassaden, problemer med reisevei eller mangel på penger som alene utgjør problemet, det er kombinasjonen av disse. Resultatet er at dette er vanskelig allerede med en frist på 12 måneder, med en frist på 6 måneder vil det for mange bli helt umulig.

Vi tar Venstre på ordet og ser fram til at de kjemper gjennom den nødvendige regelendringen for at fristen skal gjelde for når familiemedlemmet i Norge melder fra, ikke når barna /ektefelle møter opp på en norsk ambassade.

Venstre og KrF har ingenting å gi FrP i denne saken. De har allerede gått med på betydelige innstramninger i innvandringspolitikken, slik som å revurdere beskyttelsesbehov og øke botidskravet for permanent opphold fra 3 til 5 år. De har gått med på høyere inntektskrav i familiegjenforeningssaker, selv om det i samarbeidsavtalen deres av 30.09.13 sto at underholdskravet skulle heves i familieetableringssaker.

Innstramningene i den siste avtalen, ble forhandlet fram for å rette opp en feil begått av Frp's justisminister i asylbarnsaken. Disse barna - SEIF representerer flere av dem - skulle aldri ha vært sendt ut før sakene deres ble revurdert. Det skulle ikke vært nødvendig med innrømmelser til Anundsen for å rette opp en feil begått av ham selv.

Hareide legger vekt på at de nå skal ha jevnlige møter med Justisministeren for å sikre at avtalene følges opp korrekt, ville Hareide kjøpt bruktbil av Anundsen?

Familiegjenforening handler om mennesker. Det handler om barn, om barn som må vokse opp i flyktningleirer eller verre på grunn av et stivbent regelverk. Det handler om foreldre i Norge som blir syke av å gå alene og tenke på hva familien må gå gjennom. Det handler om mennesker som ikke klarer og jobbe på grunn av savn og bekymring. Om enkeltvedtak fra en stivbent utlendingsforvaltning som gjør både barn, voksne og samfunnet til tapere. Å stramme inn på reglene er en seier for alle som mener flyktninger ikke trenger en familie.

SEIF er, med ca. 5000 henvendelser om familiegjenforening i året, de som jobber mest med dette temaet utenom utlendingsmyndighetene selv. Våre dører er alltid åpne om noen vil lytte til våre erfaringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook