DEBATT

Nøkkelhullsmerkingen er en god veiledning for å velge sunn mat

Nøkkelhullsmerkingen er et godt hjelpemiddel for å velge sunnere matvarer, stikk i strid med det Svihus og Lindberg hevdet i Dagbladet 17.04.

Oslo,20071113. Pluss. Matmerking. Nå skal maten merkes med symboler for hvor sunn den er. Nøkkelhull eller trafikklys.
Butikk, hyller, syltetøy.
Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
Oslo,20071113. Pluss. Matmerking. Nå skal maten merkes med symboler for hvor sunn den er. Nøkkelhull eller trafikklys. Butikk, hyller, syltetøy. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Se for deg et vanlig hverdagsscenario: Du står i butikken og skal kjøpe brød, melk, pålegg og middag. Hvis du da velger varer med nøkkelhull, så får du i deg mindre sukker, salt, fett og mettet fett, og mer kostfiber, noe som er dokumentert bra for din helse. Kriteriene for hvilke matvarer som får nøkkelhullet er nå blitt strengere, det betyr at nøkkelhullet er blitt enda bedre.

I Nasjonalt råd for ernæring («Ernæringsrådet») sitter noen av Norges fremste eksperter på sammenhengen mellom mat, ernæring og helse. En av våre viktigste oppgaver er å gi råd til myndighetene om hva et helsefremmende kosthold er. Ernæringsrådet stod bak den grundige vitenskapelige rapporten som dannet grunnlaget for de gjeldende kostrådene. Helsedirektoratet har gjort om det tunge, vitenskapelig språket i denne rapporten, til lettfattelige råd som skal gjøre det enklere å velge riktig.

Norge har flere store ernæringsutfordringer, og kritikere som Svihus og Lindberg tåkelegger disse utfordringene i sin opptatthet av frukt og karbohydrater. De store forskjellene i helse og levealder mellom ulike grupper med ulike ressurser og utdanningsnivå er én slik hovedutfordring. Helseforskjellene skyldes delvis forskjeller i levevaner mellom ulike sosiale grupper. En mer komplisert merking vil sannsynligvis øke disse sosiale helseforskjellene, fordi merkingen vil best bli forstått av de mest ressurssterke og de som allerede er opptatt av sunn mat.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer