Det er en ny vår for narkotikadebatten. AP åpner for behandling med heroin til de tyngste misbrukerne, og på høyre fløy har civita for lengst lagt seg på en liberaliseringslinje.

Litt på siden argumenteres det for at tyngre stoffer som LSD og MDMA muligens har god effekt på en rekke sykdommer, og det finnes kampanjer for å muliggjøre mer forskning. I USA tar stadig fler delstater steget og tillater rekreasjonell bruk av cannabis. Muligheten for cannabis til medisinsk bruk har noen stater i USA hatt siden 1996.

Alkemisten Paracelsus er blitt gitt æren for en slags kjemiens gyldne regel: «Det er dosen som skaper giften». Et godt eksempel på det er at en overdose med vann kan ta livet deg. Men det kan være fristende å lage en liten paralell: Det er resepten som skiller medisinen fra narkotikaen.

Det er ikke noe nytt at vi har medisiner som har misbrukspotensiale, opium var i sin tid en slags vidundermikstur som virket mot alt. I en tid der det var veldig lite som faktisk virket må det å ha noe som kurerte alt fra søvnproblemer og diare, til vond rygg og alkoholisme(!) ha vært en nådegave.