1915-2015: Hundre år har gått siden folkemordet på armenerne under Det osmanske riket - en massakre der halvannen million armenere ble myrdet. I hundre år for lenge har fornektelsen av dette overgrepet utgjort en kjerne i den tyrkiske stats politikk og diplomati, en stat som dels ble grunnlagt på forfølgelsen av armenere og raseringen av deres kultur.
Hundre år senere skaper fornektelsen av folkemordet fortsatt ofre, gir grobunn for voldelig nasjonalisme og rasisme, avler konflikt og kveler demokrati og ytringsfrihet i Tyrkia. Et voksende antall stemmer har over flere år, og med økende støtte fra det europeiske sivilsamfunnet, blitt hørt i hjertet av det tyrkiske sivilsamfunnet om behovet for å anerkjenne at folkemordet faktisk fant sted og for å minnes dette overgrepet innenfor Tyrkias egne grenser. Det er innenfor denne konteksten at det siden 2010 har blitt arrangert minnemarkeringer for folkemordet på armenerne i Tyrkia.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger