Mot fornektelse:  «Hundre år har gått siden folkemordet på det armenerne under det osmanske riket - en massakre der halvannen million armenere ble myrdet», skriver Berglund Steen. Bildet er fra 90-årsmarkeringen i Yerevan for ti år siden. Foto: STR/Ap
Mot fornektelse: «Hundre år har gått siden folkemordet på det armenerne under det osmanske riket - en massakre der halvannen million armenere ble myrdet», skriver Berglund Steen. Bildet er fra 90-årsmarkeringen i Yerevan for ti år siden. Foto: STR/ApVis mer

La oss minnes folkemordet på armenerne!

Vi oppfordrer alle som deler disse verdiene og denne visjonen til å bli med på hundreårsmarkeringen for folkemordet på armenerne i Istanbul den 24. april.

Meninger

1915-2015: Hundre år har gått siden folkemordet på armenerne under Det osmanske riket - en massakre der halvannen million armenere ble myrdet. I hundre år for lenge har fornektelsen av dette overgrepet utgjort en kjerne i den tyrkiske stats politikk og diplomati, en stat som dels ble grunnlagt på forfølgelsen av armenere og raseringen av deres kultur.

Hundre år senere skaper fornektelsen av folkemordet fortsatt ofre, gir grobunn for voldelig nasjonalisme og rasisme, avler konflikt og kveler demokrati og ytringsfrihet i Tyrkia. Et voksende antall stemmer har over flere år, og med økende støtte fra det europeiske sivilsamfunnet, blitt hørt i hjertet av det tyrkiske sivilsamfunnet om behovet for å anerkjenne at folkemordet faktisk fant sted og for å minnes dette overgrepet innenfor Tyrkias egne grenser. Det er innenfor denne konteksten at det siden 2010 har blitt arrangert minnemarkeringer for folkemordet på armenerne i Tyrkia.

Dette året har tyrkiske myndigheter på kynisk vis planlagt minnemarkeringer for slaget i Gallipoli 24. april, i et nytt forsøk på å overskygge folkemordet på armenerne. I tillegg tar tyrkiske embetsmenn del i en sjarmoffensiv for å unngå internasjonal deltakelse i minnemarkeringene for folkemordet.

Vi europeere, armenere, tyrkere og kurdere som har initiert, organisert, støttet og deltatt i disse minneseremoniene, oppfordrer alle som er opptatt av sannheten til å minnes folkemordet utført mot armenerne, i fredelig fellesskap, i Istanbul 24. april. Å minnes dette folkemordet angår ikke bare tyrkere og armenere, men hele menneskeheten. Frontlinjen i kampen mot folkemordfornektelse går i dag i hjertet av det tyrkiske samfunnet. Vår kampanje er av universalistisk karakter. Det er en framtidsrettet kampanje for solidaritet, for rettferdighet og for å fremme demokratiske rettigheter. Det er en solidaritetskampanje for alle som kjemper for den historiske sannheten. Skillelinjen går ikke mellom tyrkere og armenere, men mellom de som kjemper for fornektelse, og de som kjemper imot, uavhengig av bakgrunn og nasjonalitet.

Det er en kampanje for rettferdighet. Folkemord er den mest voldelige politiske handlingen rasisme kan føre til, og fornektelse er i seg selv en del av denne handlingen. Å kjempe mot fornektelse er å kjempe mot rasisme, og derfor for likestilling og et mer rettferdig samfunn.

Det er en kampanje for å fremme demokratiet. Å minnes dem som forsvant er en handling av medmenneskelighet og en symbolsk oppreisning som angår oss alle. Å minnes dette i Tyrkia er å bidra til ytringsfrihet og å sette spørsmålstegn ved selve grunnlaget for den udemokratiske maktfordelingen i landet. Å minnes folkemordet på armenerne i Tyrkia gir oss alle, og i særdeleshet de yngre generasjoner, muligheten til å forenes om demokratiske verdier, å godta den historiske sannheten og dermed bli i stand til sammen å bygge en bedre framtid.

Vi oppfordrer alle som deler disse verdiene og denne visjonen til å bli med på hundreårsmarkeringen for folkemordet på armenerne i Istanbul den 24. april.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook