FORSVAR: Fredrik Skavlan måtte forsvare kroppsspråk i K-rådet.
FORSVAR: Fredrik Skavlan måtte forsvare kroppsspråk i K-rådet.Vis mer

Rekviem for K-rådet

Skavlan-diskusjonen er et glimrende eksempel på hvorfor hele ordningen bør avvikles.

Meninger

Fredrik Skavlan stilte selv opp i Kringkastingsrådet i går for å svare på kritikken mot hans intervju med Sverigedemokraternas partileder Jimmy Åkesson. Han hadde en temmelig presis oppsummering, gjennom to enkle spørsmål: «Hva er det vi skal beklage? Og hvem er det vi skal beklage til?

Dette klarte naturligvis ikke Kringkastingsrådet å svare på.

Debatten i går gikk i absurd detalj og var innom Skavlans kroppsspråk og brudd med «den psykologiske kontrakten med seerne», høydepunkter i det som i våre øre lød som et rekviem for hele ordningen med Kringkastingsrådet, eller skal vi kalle det Krenkastingsrådet. Vi var vitne til et slags folkemøte ledet av et politisk oppnevnt organ, som hinsides presseetisk fastlagte rammer diskuterte hvor vellykket et politisk intervju var. Om det var for kritisk og hensynsløst, om det passet inn i sammenhengen til resten av programmet.

Vurderinger som den enkelte redaksjon selv må stå fritt til å gjøre, om det da ikke bryter med prinsippene i Vær varsom-plakaten - og bør behandles i Pressens Faglige Utvalg.

Behandling i Kringkastingsrådet gir inntrykk av at et politisk oppnevnt utvalg skal være med på å styre konkrete, redaksjonelle prioriteringer i en mediebedrift. Det er i beste fall gammeldags, og er et glimrende eksempel på hvorfor hele ordningen bør avvikles.

Kringkastingsrådet er en levning fra en annen medietidsalder og det politisk styrte NRK. 14 medlemmer utpekes av Stortinget og Kongen i statsråd, de har 10- 12 årlige møter og behandler i snitt 170 saker i året. I fjor økte det dramatisk - til 258 saker. Dette sinnrike systemet består i tillegg av seks distriktskringkastingsråd, der medlemmene utpekes av fylkespolitikere, og ett samisk programråd.

Rådsordningen er altså ikke bare prinsipielt problematisk, det er også et sløseri med tid og ressurser.

Ingen trenger Kringkastingsrådet, aller minst NRK. Råd om NRKs utvikling kan kringkastingssjefen skaffe på vanlig vis, gjennom rådgivere. Klager hører hjemme i den offentlige debatten, eventuelt i Pressens Faglige Utvalg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook