KOMMENTARER

Det får være grenser

Politikere bør av og til lytte til vanlige folk. Sjøfolk, for eksempel, skriver Marie Simonsen.

BILDET AV BARNET: En båt med over 90 mennesker kantret utenfor Rhodos 20 april. Her blir et livløst barn båret i land. Minst tre personer har mistet livet, deriblant et lite barn. Det er foreløpig ikke bekreftet at det er barnet på bildet som omkom. Foto: Argiris Mantikos/Eurokinissi/AP
BILDET AV BARNET: En båt med over 90 mennesker kantret utenfor Rhodos 20 april. Her blir et livløst barn båret i land. Minst tre personer har mistet livet, deriblant et lite barn. Det er foreløpig ikke bekreftet at det er barnet på bildet som omkom. Foto: Argiris Mantikos/Eurokinissi/AP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

En av de mest erkekonservative rederne jeg vet om, er opprørt over regjeringen. Han har i lengre tid tilbudt seg å bidra med skip for å plukke opp flyktninger i Middelhavet. Nå vil regjeringen sende ett.

Too little, too late, som det heter overseas.

Den humanitære katastrofen har rederiene varslet om siden flyktninger begynte å drukne i hopetall rundt årtusenskiftet. Norske skip har siden den gang reddet flere tusen på egen kjøl, og nå ønsker de å bidra mer i en koordinert redningsaksjon. Men Norge og Europa nøler. I EU snakkes det høyt om den nådeløse australske modellen.At Rederiforbundet og deres medlemmer er så sterkt engasjert i flyktningtragedien, overrasker dem som tror redere bare er opptatt av skatt. Men det er ikke rart. Det ligger i blodet. Resten av sjøfartsnasjonen har kanskje blitt velfødde landkrabber som har glemt sin historie, men ikke de.

Til sjøs gjelder fortsatt uskrevne lover, slik det har gjort i uminnelige tider. Når folk er i nød, plukker du dem opp. Uansett hvem de er. Ute på havet er det aldri valgår. Plikten til å hjelpe mennesker i havsnød er nedfelt i internasjonal lov. Den viktigste, Solas-konvensjonen (Safety of life at sea), kom som følge av Titanic-forliset i 1912, hvor et skip i nærheten unnlot å gi assistanse selv til passasjerer på første klasse. Nasjoner er også forpliktet til å ha beredskap langs egen kystlinje, og det er i praksis Middelhavet for hele EU.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer