I 2010  besluttet Forsvaret og Regjeringen at frigjøringsdagen skulle militariseres, med utdeling av krigskors, besøk av NATOs generalsekretær og prosesjoner med F-16 fly. Frigjøringsdagen ble slått sammen med veterandagen, og dermed sidestilles norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig med norsk deltagelse i internasjonale angrepsoperasjoner. Foto: Håkon Eikesdal
I 2010 besluttet Forsvaret og Regjeringen at frigjøringsdagen skulle militariseres, med utdeling av krigskors, besøk av NATOs generalsekretær og prosesjoner med F-16 fly. Frigjøringsdagen ble slått sammen med veterandagen, og dermed sidestilles norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig med norsk deltagelse i internasjonale angrepsoperasjoner. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Å feire frigjøring og fred er noe annet enn å hedre krigsveteraner

Regjeringens sammenslåing av to fundamentalt forskjellige dager sniklegitimerer angrepskriger.

Meninger

I år feirer vi at det er 70 år siden frigjøringen fra den tyske okkupasjonen, 70 år med et selvstendig og fritt Norge. Dessverre har frigjøringsdagen de siste årene fått en vond bismak.  I 2010 besluttet Forsvaret og Regjeringen at frigjøringsdagen skulle militariseres, med utdeling av krigskors, besøk av NATOs generalsekretær og prosesjoner med F-16 fly. Frigjøringsdagen ble slått sammen med veterandagen, og dermed sidestilles norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig med norsk deltagelse i internasjonale angrepsoperasjoner. Når jeg heiser flagget til topps den 8.mai ønsker jeg ikke at flagget mitt vaier for Norges bombetokt i Libya.    

Før brukte vi frigjøringsdagen for å feire at freden kom. Etter at regjeringen vedtok å sammenslå fredsfeiringen med veterandagen har vi ufrivillig vært med på å feire det norske bomberegnet over Libya i 2011, samt alle Out of Area-operasjoner i NATO-regi de senere årene. Frigjøringsdagen, som skal markere motstandskamp mot en okkupasjonsmakt, brukes nå til å hedre politiske beslutninger om deltagelse i okkupasjon av andre.    

Både Fremskrittspartiet og Høyre har de siste årene brukt sine 8. mai-taler på å sammenveve fred og frihet med krigerkultur.     I 2014 uttalte Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson følgende i sin 8.mai-tale: ?"Men noe er felles - våre veteraner har vært i strid på våre vegne. Alle våre veteraner har gått i ett og samme fotspor: For en fredeligere og mer anstendig verden". Mine veteraner? På mine vegne? Disse enkle retoriske grepene trekker med hele den norske befolkningen som medansvarlige i et krigseventyr som aldri har blitt sanksjonert fra den norske befolkning, skrev A. Viken i Kulturverk om det resonnementet regjeringen forsøker å prakke på oss.   Statsminister Solberg benyttet fjorårets tale til å fronte NATO, "Den kanskje mest suksessrike organisasjonen verden har sett i nyere tid. En organisasjon som er bærebjelken i forsvaret av landet vårt". Hvorvidt Solberg bruker årets 8.mai-tale på å fremme innkjøp av Joint Strike Fighter, eller gå i bresjen for nye NATO-støttede angrepskriger gjenstår å se.  

I helgen skrev Knut Nærum en artikkel i Dagbladet om problematikken rundt sammenslåingen av Frigjøringsdagen og Veterandagen. "Har du noe kontroversielt å selge? Slå det sammen med en sak som alle er for". Nærum foreslo blant annet en fusjon av Grunnlovs- og tjæresandprosjektdagen og Kristi Himmelfart- og Kommunesammenslåingsdagen.  
       
Hvorfor er sammenslåingen en viktig debatt å ta i dag, 70 år etter friheten fra den tyske okkupasjonsmakten? Norge ruster opp som aldri før, er blant verdens 20 største eksportører av militært materiell, intensiverer samarbeidet med NATO og snur ryggen til en fredsforkjemper vi selv delte ut Nobels Fredspris til for 26 år siden. Regjeringens sammenslåing av to fundamentalt forskjellige dager sniklegitimerer angrepskriger. 

Bør vi ikke heller hylle det virkelige fremskritt som kom i kjølvannet av andre verdenskrig? At verdens nasjoner tok sterk avstand fra krig og etablerte FN med den hovedhensikt at den internasjonale krigshistorien ikke skulle gjenta seg? Vi er ikke mot verken gamle eller nye veteraner. Det er godt mulig at vi burde ha en dag for veteraner fra kriger vi har valgt å kjempe for andre. Men det å hedre disse er noe annet enn å feire frigjøring og fred, ved å markere avslutningen av den verste krigen Europa har opplevd. Selv vil jeg gjerne heise flagget for veteranene fra 2.verdenskrig, og de som gjennom sivil og militær motstand gjorde frigjøringen av Norge og Europa mulig.