DEBATT

Gode erfaringer med sjødeponier

Vi viser gjerne fram gode eksempler på at sjødeponier drives på en miljøforsvarlig måte og i sameksistens med andre næringer.

«Miljøforsvarlig med sjødeponi»: Ved Engebøfjellet i Førdefjorden. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
«Miljøforsvarlig med sjødeponi»: Ved Engebøfjellet i Førdefjorden. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I kronikken «Redd Førdefjorden» publisert i Dagbladet 4. mai, skriver politikere fra flere partier og representanter fra flere naturvernorganisasjoner om sjødeponi. De hevder at regjeringens godkjenning av Engebøprosjektet er gjort på sviktende grunnlag og at man ikke kan vise til gode eksempler for denne deponiformen i Norge. Spesielt trekkes deponeringen i Bøkfjorden fra Sydvarangers virksomhet fram som et eksempel på hvor det «har gått galt».

Norge har i dag seks operative sjødeponier langs kysten. Sammen med om lag 26 historiske sjødeponier danner disse en betydelig erfarings- og kunnskapsbasis. Siden 2009 har bedrifter som praktiserer, planlegger eller har praktisert deponering i sjø deltatt i Norsk Bergindustris deponiarbeidsgruppe. Gruppen jobber blant annet med å dele kunnskap og erfaringer om sjødeponering, utarbeide retningslinjer for deponering og definere best tilgjengelige teknologi og praksis, samt deltakelse i forskningsprosjekter.

Norsk Bergindustris deponiarbeidsgruppe er stolte av å kunne vise til at norske sjødeponier opererer uten store konsekvenser for verken miljø eller samfunn. Det er få om noen eksempler på at sjødeponier har ført til store irreversible miljøkonsekvenser. Sjødeponiene opererer i tråd med et strengt regelverk og det gjøres kontinuerlige undersøkelser av hvordan deponiene påvirker sine omgivelser. De siste tiåra har økt kunnskap og strengere krav fra myndighetene ført til tiltak som har gitt reduserte miljømessige fotavtrykk for deponiene. Tidligere metoder med igjenfylling av fjorder eller etablering av strandkantdeponier er ikke lengre gjeldende praksis.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer