DEBATT

Kjedsomhetens estetikk

Det forundrer meg at kunstneren Tonje Gjevjon ikke kjenner historikken bak provokasjonsprinsippet i kunsten.

FORDREID: Gjevjons monomane fokusering på Lars Vilks tegning av Muhammed virker både innskrenket og fordreid, skriver Paul Grøtvedt. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet.
FORDREID: Gjevjons monomane fokusering på Lars Vilks tegning av Muhammed virker både innskrenket og fordreid, skriver Paul Grøtvedt. Foto: Kristian Ridder-Nielsen/Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Tonje Gjevjon er en pussig skrue i norsk kunstliv. Hun skriver ofte om ting som irriterer henne, mest om kunst naturligvis, hun er jo kunstner selv. Derfor preges da også hennes ytringer av det som er typisk for standen, nemlig en beskjeden evne til intellektuell klarhet. I sin artikkel «Ytringsfrihet über alles» tenker hun da også over stokk og sten.

Folk i Skandinavia, så også kunstnerne, er belemret med velstand og kjedsomhet, skriver Gjevjon. I denne utrivelige kjedsomhet får kunstnerne behov for å provosere. De krenker i hytt og vær, men først og fremst muslimer, som særlig lar seg provosere av Muhammed-karikaturer. I så henseende synes den svenske kunstneren Lars Vilks å være Gjevjons mest mislikte provokasjonsobjekt.

Hennes monomane fokusering på Lars Vilks tegning av Muhammed virker både innskrenket og fordreid. Hvis vi ser den i forhold til Charlie Hebdos aggressive karikaturer av muslimske, kristne og ellers politiske maktmennesker, virker det nærmest som Vilks har skjønnmalt profeten. Burde ikke Gjevjon her ha utvidet det geografiske perspektivet, hvis det nå er provokasjonsprinsippet hun går i rette med? Da ville hun kanskje ha sett at motivasjonen ikke er basert på kjedsomhet, men forankret i en kunstnerisk strategi av gammelt europeisk merke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer