DEBATT

Et burmesisk skjebneår

President Thein Sein har ledet reformprosessen i Burma i fire år. I år vil vi få svar på hvor dypt reformviljen stikker.

KRITISK:  Burmas pro-demokratiske leder Aung San Suu Kyi (til høyre), som tidligere stilte seg positivt til reformene fra president Thein Sein, sier nå at prosessen ligner en "parodi på demokratiet". Hun kritiserer den overoptimistiske tilnærmingen man har sett fra enkelte vestlige land, skriver Burmakomiteen i Norge.  AFP PHOTO / SOE THAN WIN
KRITISK: Burmas pro-demokratiske leder Aung San Suu Kyi (til høyre), som tidligere stilte seg positivt til reformene fra president Thein Sein, sier nå at prosessen ligner en "parodi på demokratiet". Hun kritiserer den overoptimistiske tilnærmingen man har sett fra enkelte vestlige land, skriver Burmakomiteen i Norge. AFP PHOTO / SOE THAN WIN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nyttårsfeiringen i Burma (Myanmar) er over. År 1377 i burmesisk tidsregning tilsvarer 2015-16, og blir et skjebneår i burmesisk historie. Vi vil trolig få svar på om det planlagte valget i november blir fritt og rettferdig, og om militæret vil respektere valgresultatet. Vi vil også få svar på om militæret er villige til å revidere en svært problematisk grunnlov, samt om tre års våpenhvileforhandlinger vil lede frem til politiske forhandlinger om en varig fred.  

Fire år inn i reformprosessen er det flere spørsmålstegn, med en kraftig eskalering av krigen i nord, innskrenking av politiske friheter og fengsling av studenter og journalister. Aung San Suu Kyi, som tidligere stilte seg positivt til reformene, sier nå at prosessen ligner en "parodi på demokratiet", og kritiserer den overoptimistiske tilnærmingen man har sett fra enkelte vestlige land. Den pro-militære regjeringen ber om tid til å løse problemene de selv har skapt. Reformprosessen har vært en eventyrlig suksess for det tidligere regimet. De har oppnådd alle målene de satte seg, som politisk anerkjennelse, bistand og vestlige investeringer for å balansere Kinas dominans, og det uten at makteliten har gitt fra seg politisk makt. Valget, grunnlovsendringer og fredsprosessen kan utfordre dette bildet.  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer