Som to tidligere studenter vil vi gjerne tilføye noen av våre egne erfaringer rundt påstanden om at det ikke forekommer seksuell trakassering på Politihøgskolen som sto på trykk i Dagbladet den 13. mai.

Vi stusser over at en rektor kan påberope seg at det ikke finnes seksuell trakassering på skolen. Det første som slår oss er at rektor fraskriver seg et ansvar, da spesielt for andre års-studentene som er ute i praksis. Fint lite vet vel rektor om hva som skjer der i løpet av året?

Enten vil ikke rektor erkjenne problemet eller så er hun rett og slett uvitende. Det er kanskje en grunn til det og nettopp derfor vil vi gjerne skrive noen ord om våre erfaringer fra året da vi begge var praksisstudenter ved politihøyskolen.

Det første året ved PHS er preget av teori, alt er nytt og spennende, men likevel et veldig beskyttende og høyskolepreget år. Så kommer praksisåret. Du møter opp på en ny og ukjent arbeidsplass med mange nye kolleger. Du skal gjennomføre de samme arbeidsoppgavene som alle, men likevel passe deg for og ikke bli for varm i trøya, du er tross alt bare en student. Du skal være ydmyk, men samtidig nysgjerrig og villig til å ta imot råd og veileding og absolutt ikke si nei eller være tilbakeholden. En vanskelig rolle å balansere i seg selv, men dersom veilederen er av den dominerende typen som ser sitt snitt til å holde litt ekstra kontroll over studenten sin, kan man fort få ekstra problemer.