DEBATT

- De skal ikke utgjøre noen egen gruppe i folket lenger

Det går en assimileringspolitisk linje fra venstrestaten i begynnelsen av 1900-tallet til arbeiderpartistaten etter 1945. Målet var å utrydde taternes/romanifolkets kultur og levesett.

OVERSIKT: Omstreiferprotokollene fra 1895 ga staten oversikt over hvem som var tatere i Norge. Riksarkivet, Oslo.
OVERSIKT: Omstreiferprotokollene fra 1895 ga staten oversikt over hvem som var tatere i Norge. Riksarkivet, Oslo. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Etter den siste deporteringen av norske jøder i februar 1943 ville flere NS-topper ha «taterspørsmålet» løst «omtrent slik som jødespørsmålet er det». Men det ble sådd tvil om tyskerne ville ta imot norske tatere/romanifolk. Derfor ble det lansert en løsning på norsk jord.

Våren 1945 lå NS-planen klar. Den ga assimileringspolitikken et mer ytterliggående preg, men innebar ikke et kvalitativt skifte, verken i mål, midler eller begrunnelser.

NS-regimet hadde rådført seg med Norsk misjon blant hjemløse, som både før og etter krigen spilte en nøkkelrolle i statens politikk overfor taterne/romanifolket. Etter frigjøringen fortiet Misjonens generalsekretær sin rådgiverrolle under krigen, men tok — liksom før og under krigen — til orde for en skjerpet politikk. 

1900-tallets politikk overfor taterne/romanifolket ble utformet fra slutten av 1800-tallet av kirkens menn i allianse med venstrestatens politiske elite, godt støttet av et kapitalsterkt borgerskap. «Omstreiferlivet» utgjør en trussel mot samfunnets sosiale, kulturelle og moralske orden, mente presten Jakob Walnum, som i 1897 stiftet omstreifermisjonen (fra 1935 Norsk misjon blant hjemløse).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer