Ønsket om mer kristendom er ikke lenger årsaken til innføringen av KRLE. Stortingskomiteen vil ha refleksjon og undring, og vil motvirke rasisme og antisemittisme. For å få til dette velger de å redusere undervisningstiden til alt utenom kristendommen, forstå det den som kan!

Fri Tanke melder om at stortingskomiteen som har ansvaret for KRLE-innføringen har vedtatt å gå bort i fra at det er mer kristendom som er årsaken til at de setter inn igjen K-en foran fagnavnet og fastsetter 50%-regelen.  Det gjøres faktisk av hensyn til alle "de andre" fordi "[m]ålet er å fremme kulturforståelse og motvirke antisemittisme og rasisme", fordi "det er viktig at elevene har god kjennskap til ulike trossamfunnene" og flertallskameratene "understreker videre at kunnskap om hverandre, og ikke minst når det gjelder kultur og religion, er helt nødvendig for et godt samfunn fritt for ekstremisme".

Jeg er enig i at religionsfaget er en ypperlig arena til å lykkes med disse målsetningene. Problemet er at ved å gi kristendommen, med sine 12 læreplanmål, så mye av tiden i faget vil det være veldig liten tid til å få gjennomført de 42 andre læreplanmålene som faget består av og som virkelig kan oppfylle alle disse målsetningene. Det vil ikke lenger være mulig å gi elevene den kunnskapen de trenger for nettopp å oppnå kulturforståelse, forhindre ekstremisme, antisemittisme, rasisme, og fremmedfrykt. Det er nettopp kunnskapen om "de andre" som er ekstra viktig om vi skal lykkes.