DEBATT

Mens trygdesvindel blir slått opp med krigstyper, er det andre med sugerør i felleskassa som får operere uforstyrret

Hvem er velferdsstatens største snyltere?

VI TRENGER POLITIKERE  som er minst like harde mot velferdsprofitørene som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson er mot trygdesnylterne, skriver Linn Herning. Foto: Endre Vellene
VI TRENGER POLITIKERE som er minst like harde mot velferdsprofitørene som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson er mot trygdesnylterne, skriver Linn Herning. Foto: Endre Vellene Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

NTB melder om rekordmye trygdesvindel i år. Rekordtallene var at 569 personer i gjennomsnitt har lurt til seg drøyt 200.000 kroner. Samtidig omtales milliardoppkjøp og millionprofitt innen skattefinansierte velferdstjenester kun med små notiser, hvis det i det hele tatt får dekning utenfor næringslivspressa.

For ett år siden solgte det finansielle oppkjøpsfondet CapMan et av Norges største barnehageselskap, Espira, til den svenske skolekjeden Academedia. Espira er et selskap som utelukkende er finansiert gjennom skattepenger og foreldrebetaling i barnehage. CapMan kjøpte Espira for 300 millioner i 2008 og solgte det trolig for rundt 850 millioner seks år senere. - Vi har blitt enige med kjøperen om ikke å kommentere prisen, men det ble en god investering og på linje med det vi forventet, uttalte CapMan-partner Hans Tindlund til Finansavisen. Hva Titlund fikk i suksesshonorar ved salget har ingen en gang tenkt på å spørre han om. Ei heller har noen spurt om pengene ble sendt via skatteparadiset Guernsey der CapMan er registrert.

Innen barnehagesektoren har de kommersielle eierne hatt en privat profittfest siden Barnehageavtalen i 2002 som skulle sikre full barnehagedekning. Gjennom oppkjøp og bygging av nye barnehager er det nå fire, store kommersielle barnehagekjeder i Norge - hver med over en milliard i årlig omsetning. I motsetning til i skolesektoren er det lov å ta ut privat profitt av barnehagene, men siden store summer skattekroner overført fra barnehage til private lommer ikke tar seg godt ut ovenfor foreldre, ansatte eller kommunepolitikere, har barnehageselskapene spesialisert seg på strategisk språkbruk og kronglete selskapsstrukturer for å skjule sin private profitt. Eksempelvis sier de alle at de ikke tar utbytte fra barnehagene. For de fleste høres det da ut som om eierne ikke tar penger ut av barnehagene. Mens de i virkeligheten overfører store summer gjennom andre overføringsmetoder enn regnskapsposten «utbytte», eller de henter ut utbytte fra andre selskaper enn barnehageselskapet. Eksempelvis fikk Espira i 2012 909 millioner i offentlige tilskudd fra fellesskapet, hvor mye som gikk til privat profitt vet vi ikke. Og Espira vil ikke svare.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer