«Å robbe staten er blitt den norske forretningsideen framfor noen», kunne Morten Strøksnes fortelle i Bergens Tidende. Private kapitalister, som bare tenker på penger og profitt «har virkelig fått sugerøret ned i statskassa».

Det er boka Velferdsprofitørene som har fått Strøksnes til å tenne på alle plugger. Forfatteren Linn Herning viser hvordan private selskaper, flere av dem eid av private oppkjøpsfond med adresse i skatteparadis, de siste tiåra har spist seg inn på velferdsstatens kjerneområder.

Det er provoserende at penger som er ment å gå til pleie av syke og eldre og utdanning av våre barn, går til profitt i selskaper som ikke engang betaler skatt i Norge. En krone til profitt er en krone mindre til velferd. Eller?

Innen alle andre områder av økonomien vår, hvorav flere av dem metter våre primærbehov, er det noen som tjener penger på å gi oss varene og tjenestene vi etterspør. Her anser vi muligheten til å ta profitt som en del av det økonomiske kretsløp, en forutsetning for å tiltrekke oss investorer og eiere med kompetanse. Konkurranse mellom tilbydere setter kjøper i sentrum, presser kostnadene ned og sørger for at gode løsninger vinner fram.