I dag fyller Aung San Suu Kyi 70 år. Fredsprisvinneren er et ikon for menneskerettigheter og demokratikamp. 19. juni 1995 skrev Burmakomiteens Hallvard Kåre Kuløy hilsenen «Kjære Suu» til et ikon i husarrest. 20 år etter skriver Audun Aagre en hilsen i en helt annen tid.

Kjære Aung San Suu Kyi. De siste ukene har jeg funnet to dokumenter som har fått meg til å tenke på deg. Kronikken «Kjære Suu» sto på trykk da du fylte 50 år, skrevet av vår grunnlegger, Hallvard Kåre Kuløy, med en hyllest av din uselviske kamp for demokratiet. Jeg fant samtidig et brev din mann, Michael Aris, skrev til Burmakomiteen i 1991, i glede over at du var nominert til Nobels fredspris, og i sorg over at regimet sto mellom dere. Det hadde da bare gått et par år siden du valgte å trosse juntaen på vegne av ditt folk, på samme måte som din far hadde trosset det britiske regimet. Din far ble myrdet. Du ble satt i husarrest. Å lese brevet er en påminnelse om et personlig offer. Du ble frarøvet friheten i 15 år. De drepte dine kollegaer, og forsøkte å slå deg i hjel. Din mann døde uten et siste farvel, da regimet nektet ham innreise i håp om at du ville reise. Dine to barn vokste opp uten en mor. Likevel valgte du demokratiet, og du har båret håpet om frihet på dine skuldrer i mer enn 25 år. Jeg vet du er sterk motstander av slikt personlig føleri, så jeg beklager på forhånd, men brevet er både en påminnelse om hvor fort verden glemmer og at vi lever i en annen tid.