DEBATT

Velferdsprofitørenes strategi

Det er bare trist å se Dagbladet som talerør for velferdsprofitørene.

SÅRBARE: Man ikke kan flytte ungen sin fra barnehage til barnehage for å finne det beste tilbudet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Geir Bølstad/ Dagbladet
SÅRBARE: Man ikke kan flytte ungen sin fra barnehage til barnehage for å finne det beste tilbudet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Geir Bølstad/ Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Barnehagekjeden Espira har svart på mitt innlegg om velferdsprofitører. Boka Velferdsprofitørene er ikke, slik Espira påstår, en kritikk av alle private velferdstilbydere. Boka handler tvert imot om hvordan velferdsprofitørene skiller seg fra de private, ideelle velferdstilbydere. Et poeng i boka er den strategiske språkbruken som velferdsprofitørene benytter. Et eksempel er nettopp begrepet «private» som utvisker skillene mellom ideelle og kommersielle aktører, åpner for at velferdsprofitørene kan benytte seg av befolkningens positive syn på private velferdsidealister og skjuler den dramatiske kommersialiseringen innen de private velferdstilbydere.

Et annet poeng er hvordan velferdsprofitørene alltid påstår at kritikerne farer med feilinformasjon. Espira påstår at de har «forsøkt etter beste evne å korrigere feilinformasjon». Hvilken feilinformasjon? Da Espira etter bokutgivelsen sendte meg en privat e-post, var deres eneste kommentar et ønske om å få med en setning om at Espira gjerne møter sine kritikere for å snakke om kritikken.

Espiras eier, den svenske skolekjeden Academedia, sendte også e-post med en påstand om at Finansavisens anslag av kjøpsprisen på Espira var feil. Videre skriver Academedia, som er eid av Wallenbergfamiliens skatteparadisregistrerte oppkjøpsfond EQT, at de på grunn av kjøpsavtalens utforming ikke kan gå ut med den eksakte kjøpssummen. Academedia stadfester altså min påstand om at kjøps- og salgssummer er hemmelige, noe som bidrar til at offentligheten vet lite om hvor mye skattepenger velferdsprofitørene tar ut i privat profitt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer