KOMMENTARER

Fløyelsinvasjonen

Løkkeskriftromanenes heltinner vinner lesernes hjerter og bokhandlernes pallplasser. Hvorfor det?

GJENKJENNELIG STIL: De såkalte «løkkeskriftromanene» følger ofte en etablert, men ganske ny formel både hva gjelder innhold og utforming. De er mer utadvendte enn sine forgjengere serieromanene.
GJENKJENNELIG STIL: De såkalte «løkkeskriftromanene» følger ofte en etablert, men ganske ny formel både hva gjelder innhold og utforming. De er mer utadvendte enn sine forgjengere serieromanene. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Vi ser på dem, men de ser ikke på oss. De kjolekledde kvinnene på de duse bokomslagene står med ryggen til, de mot et landskap, en herregård, en løfterik og utfordrende framtid. Og tydeligvis gjør det susen å spille omslagsmessig kostbar. De siste åra har «løkkeskriftromanene» kolonisert bokverden med en imperialistisk energi det ville være vanskelig å tiltro noe som ser så mykt ut.

Forfattere som Victoria Hislop, Lucinda Riley, Kathryn Stockett og Kate Morton har slått rot på bokhandlerpallene og bestselgerlistene. Kubanske Cecilia Samartins «Los Peregrinos» er så populær i Norge at Juritzen forlag nå gir ut forfatterens første versjon av boka i tillegg til den eksisterende utgaven, etter at leserne klaget over tråder som ikke var nøstet opp i tilfredsstillende grad.

Bøkene som faller under det vage samlebegrepet «løkkeskriftromaner» dupper i vannskorpen mellom lavkulturen og middelkulturen. De henvender seg tydelig til kvinnelige lesere. I likhet med sine tradisjonelle mødre, de store bokseriene på åtti- og nittitallet, og sine lettlivede, dypt utringede tanter, kasinoromanene, har de en rekke fellestrekk med hverandre og baserer mye av sin suksess på å leve opp til eventyrlystne leseres forventninger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer