DEBATT

Stortingets overtramp

I hui og hast vedtok Stortinget å innskrenke lokaldemokratiet i kommuner med parlamentarisk styre. Det er neppe i tråd med Grunnlovens paragraf om informasjons- og ytringsfrihet.

GRUNNLOVSBRUDD: Stortingsflertallet, ved Høyre, Arbeiderpartiet, Krf og Frp velger å gi loven en utforming som med nødvendighet vil føre til grunnlovs- og menneskerettighetsbrudd, skriver artikkelforfatterne.  Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix
GRUNNLOVSBRUDD: Stortingsflertallet, ved Høyre, Arbeiderpartiet, Krf og Frp velger å gi loven en utforming som med nødvendighet vil føre til grunnlovs- og menneskerettighetsbrudd, skriver artikkelforfatterne. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Mandag 8. juni 2015 vedtok Stortinget en viktig endring i offentlighetsloven; kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan nå unnta fra offentlighet sakslister og saksfremlegg fra forberedende møter i kommune-, by- og fylkesråd. Lovendringen innebærer - dersom den skjønnsmessige adgang benyttes - at saker langt på vei vil kunne hemmeligholdes frem til innstilling om vedtak i kommune-, by- og fylkesråd foreligger.

I et parlamentarisk system vil sakene da i praksis være avgjort, også i de tilfeller hvor det endelige vedtak treffes i by-/kommunestyre eller fylkesting. Denne konsekvens av reformen med parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner er den motsatte av den opprinnelige begrunnelsen for reformen, nemlig å styrke folkestyret i kommunene.

Endringen av loven kom i stand etter et forslag fra fem representanter fra henholdsvis Høyre, Arbeiderpartiet, KrF, Frp og Venstre. (Sistnevnte stemte til slutt mot). Forslaget åpner for massive inngrep i informasjons- og ytringsfriheten - og dermed også i lokaldemokratiet. Kommuner og fylkeskommuner har - langt på vei - et informasjonsmonopol innenfor de saksområder de forvalter, for eksempel saker innenfor skole- og undervisning, helse, eldreomsorg, barn- og unge, samferdsel, bygge- og reguleringssaker med videre. Den lovhjemmelen man nå har fått til å begrense innsynsretten - en adgang som vil bli benyttet i «vanskelige» saker - innebærer derfor lukkede beslutningsprosesser innenfor et viktig demokratiområde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer