Vi er et snilt folk. Derfor er vi i nød nå. Her er fred og trygghet hjemme, men verden piner oss. Vi vil hverandre vel og har fått det til i Norge. Gjennom hundre år har vi bygget en velferdsstat etter arkitekttegningen: Vi bryr oss om hverandre. Hver enkelt har fått mulighet til å være en byggestein i det gode samfunn, vi er med på å skape og dele. Det gir husfred i landet og sjelefred i menneskene.

Platon sier vi har levd før, i idealverdenen, der alt er rett, menneskene er gode og flokken er rettferdig. Når vi kommer til jorden, bærer vi med oss et gjenskinn fra idealverdenen. Vi lengter dit. Vi vil gjerne bidra til at livet og samfunnet skal stemme med dette minnet.

Kant sier mennesket et født med et godhetsgen, et moralsk imperativ, som påbyr oss nestekjærlighet. Hvis vi ikke får leve i pakt med dette genet, blir vi ulykkelige.

I Norge, under velferdsstats-byggingen, har vi fått leve i pakt med Platon og Kant,