Blant agurknyhetene den første delen av denne sommeren så langt er at musikere ber nordmenn på konsert skjerpe seg. De må lytte mer og prate mindre, kunne nrk.no melde i går.

Saken er muligens en oppfølger til en debatt som startet i Adressa for et par uker siden, hvor Anton Larsen i et debattinnlegg beklaget seg over oppførselen til folk på Mark Knopflers konsert på Sverresborg i Trondheim. Musikkopplevelsen ble ifølge Larsen ødelagt av folk som sto med ryggen til og ropte til hverandre, som dyttet seg fram og som snakket i mobiltelefoner.

Interessant nok hevder Larsen at Trondheim skiller seg negativt ut fra resten av landet når det gjelder publikumskulturen på konserter, mens NRK-saken bygger på en antakelse om at nordmenn generelt oftere forstyrrer musikken enn publikum i andre land. I slike sammenhenger fremstår verden ofte som mer viselig innrettet ute i den store verden, enten dette er utenfor Trøndelag (for en trønder) eller utenfor Norge (for en nordmann). 

Slike diskusjoner inntreffer relativt hyppig. Vanligvis skyldes ikke spenningene som regelmessig oppstår at deler av publikum ikke kan oppføre seg, men at ulike publikummere oppsøker kultur- eller sportsbegivenheter med ulike forventninger. Det gir meg anledning til å diskutere mangfoldet i publikumsrelasjoner og publikumsmotiver på konserter, på kunstutstillinger, på idrettsstevner og på kino.