«Kampen mot terrorismen er et nasjonalt ansvar», erklærte Tunisias statsminister, Habib Essid, morgenen etter at en ung tunisier tok 39 menneskeliv i Sousse. Men da det ble klart at nedleggelse av moskeer var et av strakstiltakene etter angrepet, satte det internasjonale, muslimske samfunnet daddelen i halsen.

Å stenge Guds hus, under fastemåneden ramadan, lød mer som et angrep på islam og mindre som terrorbekjempelse.

Zine El Abidine Ben Ali, Tunisias tidligere diktator, opprettet et departement for religiøse spørsmål da han kom til makten i 1989.

Dette departementets oppgave var todelt: Å utnevne imamer og å godkjenne det religiøse innholdet i moskeen. Sammen med en lov fra 1988 som forbød aktiviteter i moskeen, i regi av andre utenom imamen, bidro dette departementet til forsterket, statlig kontroll av den tunisiske trosutøvelsen. Dette endret seg under den arabiske våren. Høsten 2011, knapt ett år etter diktatorens fall, hadde salafister tatt over 400 av landets cirka 5000 moskeer.

Tunisiske myndigheter har gradvis gjenvunnet kontrollen. Tidligere i vår var det anslagsvis 187 moskeer som var utenfor myndighetenes kontroll.