DEBATT

Skjebneuke for Hellas

Den greske regjeringen har hele våren forsøkt å forhandle fram et brudd med den feilslåtte kuttpolitikken i eurosamarbeidet. Etter fem måneder brøt det sammen.

IKKE MER IGJEN: I dag, tirsdag 30. juni, vil Hellas for første gang unnlate en frist for å nedbetale gjelden sin til verdens valutafond IMF. Uten en ny avtale mellom Hellas og dets kreditorer har landet rett og slett ikke penger til å betale mer. Foto: NTB Scanpix
IKKE MER IGJEN: I dag, tirsdag 30. juni, vil Hellas for første gang unnlate en frist for å nedbetale gjelden sin til verdens valutafond IMF. Uten en ny avtale mellom Hellas og dets kreditorer har landet rett og slett ikke penger til å betale mer. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I dag, tirsdag 30. juni, vil Hellas for første gang unnlate en frist for å nedbetale gjelden sin til verdens valutafond IMF. Uten en ny avtale mellom Hellas og dets kreditorer har landet rett og slett ikke penger til å betale mer. Forhandlingene om en slik avtale mellom EU og Hellas, som har pågått hele våren, har nå brutt sammen. Det venstreradikale partiet Syriza ble valgt den 25. januar, fem måneder senere, den 25. juni, leverte kreditorene et ultimatum den greske regjeringen ikke kunne akseptere. Ultimatumet står for mer av den samme feilslåtte politikken som vil skape enda flere arbeidsledige og fattige i landet. Regjeringen opplevde at de heller ikke hadde mandat til å avvise forslaget, så den greske statsministeren Alexis Tsipras annonserte en folkeavstemning som skal avholdes kommende søndag den 5. juli.

Hvorfor har det vært så vanskelig å komme til enighet? Det er uklart hva forhandlingspartene egentlig vil, selv om alle sier at de vil ha en avtale kan det være grunn til å tvile på deres motiver.

I innspurten av forhandlingene mandag 22. juni, leverte greske myndigheter inn et forslag til kreditorene hvor de mer eller mindre ga opp og gikk med på de samme budsjettmålene som troikaen (EU, den europeiske sentralbanken og IMF) har satt. Dette innebærer innsparinger på åtte milliarder euro. Men grekerne utformet forslaget på en så sosial måte de kunne. Ved å øke skattene, særlig for de rike, og ikke kutte mer i lønninger og pensjoner til folk regjeringen mener allerede lever på altfor lite. Dette ble først godt mottatt. Flere EU-ledere uttrykte at de så på forslaget som et godt grunnlag for forhandlinger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer