Regjeringa foreslår dramatiske endringer i barneloven: flytteforbud for aleneforsørgere, bidragstrekk for manglende samvær og delt bosted for barn som hovedregel. Hensikten er å styrke barns samvær med begge foreldre, men dårlige forslag blir ikke gode av at intensjonen er det.

SV tror ikke at omsorgsevne er knyttet til kjønn. Kvinner og menn kan være like gode foreldre og bør sidestilles som omsorgspersoner. Derfor trengs en aktiv likestillingspolitikk. Veien til likestilt foreldreskap starter med deling av foreldrepermisjon. Regjeringa har på sin side kuttet i foreldrepermisjonen forbeholdt fedre. I tillegg fremmes forslag som bygger på et grunnsyn om at barn skal deles matematisk rettferdig mellom foreldre etter samlivsbrudd. En slik tankegang står i skarp motsetning til at barnets beste skal legges til grunn. Lovgivning som er til for å sikre barn kan ikke bygges på voksnes premisser.

Regjeringa foreslår at foreldre med felles foreldreansvar må være enige dersom forelderen barnet bor hos fast vil flytte. Det vil være å gi den ene forelderen vetorett over den andre. Det er ikke uvanlig at voksne mennesker flytter på grunn av utdanning, arbeid eller endrede familieforhold. De fleste vil samarbeide og kommunisere om slike endringer. I detilfellene der det ikke er slik, vil dårlig samarbeidsklima og høyt konfliktnivå forsterkes ved å styrke den ene forelderens makt over den andre. Frp snakker om frihet for den enkelte, men foreslår flyttenekt for aleneforsørgere.