KOMMENTARER

Kunsten eller livet

Det kan være farlig å gjøre lidelse til kunst, men ikke å se etter lidelsen i kunsten. Men hva er det Finn Skårderud gjør?

MANGE KORRIDORER: Det er farlig å romantisere sine egne mentale problemer og se på seg selv som én av et fellesskap av lidende kunstnere. Men når kunsten brukes til å belyse en problemstilling og ikke opphøye en pasient, kan det bli spennende lesning. Som skribent er psykiater Finn Skårderud i sin fulle rett til å ta tak i slike perspektiver. Foto: Berit Roald / SCANPIX
MANGE KORRIDORER: Det er farlig å romantisere sine egne mentale problemer og se på seg selv som én av et fellesskap av lidende kunstnere. Men når kunsten brukes til å belyse en problemstilling og ikke opphøye en pasient, kan det bli spennende lesning. Som skribent er psykiater Finn Skårderud i sin fulle rett til å ta tak i slike perspektiver. Foto: Berit Roald / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

De henger jo sammen: Hvite museumsrom med andektige menneskeflokker og de mørke kottene inni den enkelte. Men hvordan skal man skrive om korridorene som forbinder dem?

Det er et generelt spørsmål som ble stilt gjennom helgens høyst spesifikke karakterdrap: Bergens Tidendes kulturredaktør Hilde Sandviks tunge skyts mot psykiater Finn Skårderud, der hun var sterkt kritisk til å trekke tykke tusjstreker mellom mentale lidelser, som spiseforstyrrelser, og hvordan de kommer til uttrykk i kunsten og litteraturen, noe Skårderud i flere tiår har vært opptatt av. Sandvik mente dette er en potensielt farlig romantisering av noe som slett ikke er romantisk: Utmattende og unødvendige lidelser som hemmer et liv.

Advarselen mot å estetisere en tung lidelse som sådan, er helt på sin plass. Dersom den som strever, skaper et for nært fellesskap, en blågrå boble som omfatter dem selv og legendariske kunstnere og historiske personligheter, kan det bidra til å se på lidelsen som noe å dyrke snarere en noe å bekjempe. Det finnes rusavhengige som har blitt trukket mot alkoholen og dopet delvis på grunn av auraen av romantikk som henger igjen fra Jim Morrison og Jack Kerouac, der rusen ses på som en rebells opprørshandling eller en poets flukt fra en uutholdelig verden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer