ATHEN (Dagbladet): I Antikken var de revolusjonære kravene nyfordeling av jord og sletting av gjeld. Det er dette grekerne nå har gjentatt i denne folkeavstemninga i 2015, to og et halvt årtusen seinere, bortsett fra at jord som alt annet, i vår tid er omgjort til en verdi i penger.
I GÅR KVELD begynte en folkefest på Syntagma-torget foran Vouli, det hellenske parlamentet, tidligere enn noen hadde ventet. Nei-sida lå tidlig an til en stor seier, og tilhengerne av Syriza og statsminister Alexis Tsipras kunne feire i overstadig glede. Meningsmålingene hadde spådd dødt løp. Men nei-sida hadde etter at 91 prosent av stemmene var talt opp fått en oppslutning på 61 prosent. Det er snakk om et valgskred.
Dette er virkelig klar tale fra grekerne. De har stemt imot den krisepolitikken som EU har påtvunget Hellas i fem år og som ikke har ført til noe annet enn elendighet for grekerne. En firedel av deres økonomi har fordampet. Og långiverne, EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet, er lenger og lenger fra å få tilbakebetalt lånene de har gitt.
NÅR DE HAR fordøyd dette må herrene Wolfang Schäuble, den tyske finansministeren, og Jeroen Dijsselbloem, den nederlandske finansministeren som leder Eurogruppa, legge vekk sine gamle regneark. Damene Angela Merkel, forbundskansleren i Tyskland, og Christine Lagarde, den franske sjefen i Pengefondet, må legge nye kriseplaner. Men, de to damene har nå i det minste, på hvert sitt ulike vis, sett litt annerledes på økonomenes regnestykker.
Uansett, de greske velgerne har gitt både EU, og verden ellers, en kald dusj av de ganske sjeldne.
Statsminister Alexis Tsipras og hans finansminister, Yanis Varoufakis, som er så forhatt i de ledende kretsene i EU, har fått et overveldende folkelig mandat fra grekerne - igjen - bare et halvt år etter valgseieren i januar. Det var nok en del av lederne i EU som hadde et håp om å få veltet dem gjennom et slags finurlig kupp. Nå står de greske lederne fjellstøtt på hjemmebane. Men om Tsipras og Varoufakis med dette står sterkere i forhandlingene med de andre i EU, sånn som de har hevdet, er ikke like opplagt.
Det kan i hvert fall ikke reises tvil om Tsipras og hans statsråder representerer det greske folket. En grunnstein i EU er jo folkestyret.
Nå har EU brukt fem år og 240 milliarder euro på krisehjelp til Hellas. Men mesteparten av pengene gikk med til å betale ut de uansvarlige bankene, først og fremst franske og tyske, som hadde lånt Hellas altfor mange penger. Hjelpen har ikke gått til grekerne og deres samfunn. De har vært tvunget til å spare seg til fanter. For alle som vil se, har det vært et kjempemessig nederlag for krisepolitikken.
EU kan ikke kaste Hellas ut av euro-samarbeidet uten å skade euroen alvorlig og ikke ut av EU uten å påføre EU et utålelig politisk nederlag. I går kveld bestemte Merkel seg for å dra til Paris i dag for å holde krisesamtaler med den franske presidenten, François Hollande. Alvoret har nådd til topps.
Nå får EU-eliten en blåmandag, en forferdelig politisk bakrus, verre enn om de hadde brukt hele helga på å drikke gresk ouzo.
