KOMMENTARER

Hellas talte EU midt imot

Europa lever i revolusjonære tider. Grekerne har gjort et rungende opprør mot gjeldsslaveri og formynderstyre fra EU. Men hva det vil koste dem er ukjent.

FEIRET:  Grekerne stemte massivt nei til EUs kreditorforslag. Det må Angela Merkel og de andre EU-lederne ta hensyn til, skriver Dagbladets kommentator. Foto: John Terje Pedersen
FEIRET: Grekerne stemte massivt nei til EUs kreditorforslag. Det må Angela Merkel og de andre EU-lederne ta hensyn til, skriver Dagbladets kommentator. Foto: John Terje Pedersen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

ATHEN (Dagbladet): I Antikken var de revolusjonære kravene nyfordeling av jord og sletting av gjeld. Det er dette grekerne nå har gjentatt i denne folkeavstemninga i 2015, to og et halvt årtusen seinere, bortsett fra at jord som alt annet, i vår tid er omgjort til en verdi i penger.

I GÅR KVELD begynte en folkefest på Syntagma-torget foran Vouli, det hellenske parlamentet, tidligere enn noen hadde ventet. Nei-sida lå tidlig an til en stor seier, og tilhengerne av Syriza og statsminister Alexis Tsipras kunne feire i overstadig glede. Meningsmålingene hadde spådd dødt løp. Men nei-sida hadde etter at 91 prosent av stemmene var talt opp fått en oppslutning på 61 prosent. Det er snakk om et valgskred.

Dette er virkelig klar tale fra grekerne. De har stemt imot den krisepolitikken som EU har påtvunget Hellas i fem år og som ikke har ført til noe annet enn elendighet for grekerne. En firedel av deres økonomi har fordampet. Og långiverne, EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet, er lenger og lenger fra å få tilbakebetalt lånene de har gitt.

NÅR DE HAR fordøyd dette må herrene Wolfang Schäuble, den tyske finansministeren, og Jeroen Dijsselbloem, den nederlandske finansministeren som leder Eurogruppa, legge vekk sine gamle regneark. Damene Angela Merkel, forbundskansleren i Tyskland, og Christine Lagarde, den franske sjefen i Pengefondet, må legge nye kriseplaner. Men, de to damene har nå i det minste, på hvert sitt ulike vis, sett litt annerledes på økonomenes regnestykker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer