ATHEN (Dagbladet): I Antikken var de revolusjonære kravene nyfordeling av jord og sletting av gjeld. Det er dette grekerne nå har gjentatt i denne folkeavstemninga i 2015, to og et halvt årtusen seinere, bortsett fra at jord som alt annet, i vår tid er omgjort til en verdi i penger.

I GÅR KVELD begynte en folkefest på Syntagma-torget foran Vouli, det hellenske parlamentet, tidligere enn noen hadde ventet. Nei-sida lå tidlig an til en stor seier, og tilhengerne av Syriza og statsminister Alexis Tsipras kunne feire i overstadig glede. Meningsmålingene hadde spådd dødt løp. Men nei-sida hadde etter at 91 prosent av stemmene var talt opp fått en oppslutning på 61 prosent. Det er snakk om et valgskred.

Dette er virkelig klar tale fra grekerne. De har stemt imot den krisepolitikken som EU har påtvunget Hellas i fem år og som ikke har ført til noe annet enn elendighet for grekerne. En firedel av deres økonomi har fordampet. Og långiverne, EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet, er lenger og lenger fra å få tilbakebetalt lånene de har gitt.

NÅR DE HAR fordøyd dette må herrene Wolfang Schäuble, den tyske finansministeren, og Jeroen Dijsselbloem, den nederlandske finansministeren som leder Eurogruppa, legge vekk sine gamle regneark. Damene Angela Merkel, forbundskansleren i Tyskland, og Christine Lagarde, den franske sjefen i Pengefondet, må legge nye kriseplaner. Men, de to damene har nå i det minste, på hvert sitt ulike vis, sett litt annerledes på økonomenes regnestykker.