Likeverdig: Kultur skapt på riksmål er like mye verdt som kultur skapt på nynorsk, mener Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet. Her representert av grunnlegger Bjørnstjerne Bjørnson. Foto: Bjørn Rørslett / NN / Samfoto
Likeverdig: Kultur skapt på riksmål er like mye verdt som kultur skapt på nynorsk, mener Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet. Her representert av grunnlegger Bjørnstjerne Bjørnson. Foto: Bjørn Rørslett / NN / SamfotoVis mer

Begge målformer er like norske

Selv om språkhistorie er interessant, befinner vi oss i 2015. Riksmål er ikke dansk.

Meninger

Denne våren har innleggene om språket vårt virkelig blomstret i avisspaltene og i sosiale medier. Det er bra! Engasjement stimulerer til språkbevissthet og språkinteresse.

Det skrives om sidemål, vei- og gårdsnavn, målloven og mye annet. I et av innleggene krever vi i Riksmålsforbundet endringer i målloven. Vi vil at målformen for statsansatte innen et fylke ikke skal avgjøres ut fra hvilken målform flertallet av kommuner i fylket velger, men ut fra målformen for flertallet av innbyggerne. Vi ønsker også at en statsansatt skal kunne svare på skriftlige henvendelser i den målform han/hun selv føler som sin egen. Innlegget er ikke blitt stående uimotsagt.

Man kan lære mye av årets språkdebatt om man oppsummerer. Vår oppfatning er at begge målformer - riksmål/bokmål og nynorsk - er viktige deler av norsk kultur, kulturarv og samfunnsliv. Schizofrent, fastslo en hissig motdebattant. Uten å kunne faget, tror jeg de fleste psykiatere vil være enige i at dette neppe er riktig diagnose på en som har respekt for nynorskens plass i norsk kultur- og samfunnsliv, men er uenig i virkemidler. Det må være i språkpolitikken som i annen politikk. Man kan være enig om at det skal være godt helsestell i Møre og Romsdal, uten at man derved må være enig om fylkessykehuset skal ligge i Molde eller i Kristiansund.

Man kan bli både lei av og lei seg over enkelte gjengangerargumenter i språkdebatten. Dansk, det er det språket vi riksmåls- og bokmålsskrivere skriver, må vite. «Men hadde eg jobba for staten hadde eg ikkje lengre vore privatperson. Difor skulle eg, om eg skreiv til Vernegg, ha skrive så purt og reint bokmål at han nesten sikkert ville ha kjent Dannebrog vaie over Amalienborg», skriver nestleder Kristofer Olai Ravn Stavseng i Målungdommen i et svar til meg i den utmerkede lokalavisen Hallingdølen.

Dessverre er han ikke helt alene om å hevde at vårt språk er dansk. Jeg synes ikke det er særlig klokt å hevde dette om den målformen som 90 prosent av oss her i landet bruker. Språkhistorie og annen historie være interessant, men det er 2015-språket de fleste av oss skriver, enten det er riksmål/bokmål eller nynorsk.

Av og til kan vi også lese at nynorsk kultur er så mye mer verdifull enn den kultur som skapes på riksmål/bokmål. Slike påstander tjener ikke den som fremmer dem til ære. Høyverdigheten og verdien av kultur måles ikke etter målform, men etter andre kriterier.

Den kultur som skapes på nynorsk er like verdifull som den kultur som skapes på riksmål og bokmål. Men den kultur som skapes på riksmål og bokmål er også like verdifull som den som skapes på nynorsk. Du skriver like norsk som meg. Jeg skriver like norsk som deg. Min kultur er like god som din. Din kultur er like god som min. Ditt språk er like mye verdt som mitt. Mitt språk er like mye verdt som ditt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook