DEBATT

Misforstått om diagnoser

Det er ikke mulig å skille mellom «ekte» ADHD, som har en genetisk årsak, og noe som til forveksling likner ADHD, men som skyldes vold og overgrep.

FORSKNINGEN VISER at store stressbelastninger og mye utrygghet tidlig i livet ofte medfører overutvikling av områder i hjernen som igangsetter aktivering, og samtidig underutvikling av områder som skal holde aktiveringen i tømme. Typiske konsekvenser er det man kaller reguleringsvansker på nettopp de områdene ADHD diagnosen beskriver, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB scanpix
FORSKNINGEN VISER at store stressbelastninger og mye utrygghet tidlig i livet ofte medfører overutvikling av områder i hjernen som igangsetter aktivering, og samtidig underutvikling av områder som skal holde aktiveringen i tømme. Typiske konsekvenser er det man kaller reguleringsvansker på nettopp de områdene ADHD diagnosen beskriver, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Samtidig som ADHD kan være en tung merkelapp å få, har diagnosen hatt noe forklarende og dermed befriende over seg.

Når Markus slår Julia i hodet med en spade og får raserianfall på SFO, har vi kunnet tenke at det er fordi han har ADHD. Det er noe inni ham, en medfødt feil som ingen kan noe for. Selv om dette i mange tilfeller vil være riktig, er ikke verden fullt så enkel som det likevel.

Debatten har blusset opp etter at ADHD Norge, i Dagbladet av 1. juli, gikk hardt ut mot Inga Marte Thorkildsens bok «Du ser det ikke før du tror det», og kalte boken farlig. De hevdet at «Det er enighet om at ADHD i hovedsak er genetisk», og faren de siktet til var at man tolker symptomene som tegn på vold eller overgrep og dermed overser barn med en reell ADHD. Senere har kompetente fagpersoner og også Thorkildsen selv kommet med gode og nyanserende tilsvar. Likevel hviler debatten på noen premisser som ikke er gyldige, når det gjelder hva ADHD og andre psykisk helse-diagnoser faktisk er.

Med få unntak sier ikke diagnoser for psykiske lidelser noe om årsaker. Den praksisen forlot man for mange år siden, da man sluttet å bygge diagnoser på psykoanalytisk teori. Diagnoser er kun beskrivelser av observerbare symptomer og vansker som ofte opptrer i sammenheng. Hvis man oppfyller mange nok av kriteriene og plagene har vart lenge nok (og alternative diagnoser utelukkes), kan diagnosen settes. Noen diagnoser har høy grad av arvelighet, men likevel kan årsakene være mange og sammensatte. På samme måte som det er ulike grunner til at en person får angst eller depresjon, kan det være ulike grunner til at et barn får ADHD.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer