Når fastemåneden ramadan i disse dager avsluttes, feirer muslimer flest id, i Oslo, som ellers i verden. Det er tid for fest og feiring. For mange muslimer er dette også ei tid for å hjelpe dem som har mindre enn en selv, gjennom den årlige «religiøse skatten» eller andre former for veldedighet.
Det finnes et stort og variert engasjement for veldedighet, humanitært arbeid og utvikling blant muslimer i Oslo. Dette vet vi fordi vi de siste fire åra har forsket på muslimers engasjement for å hjelpe fattige, i Pakistan og i diasporaen. Men veldedighet og sosialt engasjement er ikke det som preger dagens mediedebatt om muslimer. Den er preget av lite kunnskap — og ofte stereotype oppfatninger — om hva det vil si å være muslim.
Vi er ikke ute etter å definere hvem «muslimer flest» er. Imidlertid kan vi basert på vår forskning si noe om mangfoldet blant norske muslimer; både de som formelt er medlemmer av en moské, de som er troende, de som er tvilende, og de som kulturelt forholder seg til Id- på samme måte som mange forholder seg til julaften — de feirer id.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger