Sea Shepherds seilas til Norge tidligere i sommer satte i gang en ny debatt om norsk jakt på hval. Men debatten er et sammensurium av alle moderne myter om hvalfangst. Det er på tide å få alle fakta på bordet.

Myte nummer en: Hvalfangst er bra for miljøet.

Debatten starter med en gammel favoritt: «Norge dreper ikke en truet hvalart». Men dette er en farlig snarvei. For det første, vi vet veldig lite om hva som er en robust hvalbestand. Nye studier har vist at hvalmassakren i det forrige århundret var mye større enn tidligere trodd, faktisk den største massakren av biomasse i menneskets historie. Denne nye kunnskapen betyr to ting: at dagens hvalbestander kun er en ruin av hva den en gang var og at vi må tenke nytt om bestandsutviklingen til disse artene. Derfor kan vi ikke si bastant at Norges jakt på vågehval ikke påvirker bestandene eller økosystemene negativt.

I tillegg preges også debatten av argumenter om at dersom vi høster fra bunnen av næringskjeden så må vi også høste fra toppen. Men det er ikke slik havets økosystem fungerer. Når vi høster ut fisken, sulter vi hvalene. Når hvalene har mindre mat, formerer de seg også mindre og bestandene går ned. Vi trenger ikke stresse hvalbestandene enda mer ved å jakte på dem.