DEBATT

Klimaavgift i jordbruket

Vi løser ikke klimakrisen med å utelukkende gjennomføre populære, men ineffektive, tiltak.

DAGBLADET FORETREKKER  heller en Kiwi-reform framfor en klimaavgift. Det er et upresist klimatiltak, skriver Paul Joakim Sandøy. Foto: NTB Scanpix FOTO: NTB scanpix
DAGBLADET FORETREKKER heller en Kiwi-reform framfor en klimaavgift. Det er et upresist klimatiltak, skriver Paul Joakim Sandøy. Foto: NTB Scanpix FOTO: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I gårsdagens Dagbladet-leder diskuteres mitt forslag om klimaavgift i jordbruket. Lederen gir forslaget delvis støtte, men foretrekker heller en Kiwi-reform: Momsfritak på frukt og grønt.

Det er tilforlatelig å argumentere for gulrot framfor pisk. Vi trenger en kombinasjon. Men Dagbladet-redaksjonens argumenter mot en klimaavgift holder ikke helt mål: Den første innvendingen i Dagbladets leder er at det kan føre til karbonlekkasje. Men jeg foreslår en tilsvarende avgift på utenlandske matvarer, inntil de respektive landene har innført liknende systemer.

Den andre innvendingen er at avgiften kan bli usosial. Alle klimaavgifter, om det er bensinavgift eller veiprising, kan ses på som usosiale. Det er fordi avgiften utformes på bakgrunn av utslipp, og ikke etter inntekt. Men her kommer et viktig poeng inn: Enhver grønn avgift må kompenseres med en tilsvarende reduksjon i «røde» skatter og avgifter. I det store bildet bør vi beskatte arbeid mindre og klimautslipp mer. Derfor trenger ikke grønne avgifter å være usosiale. Heller ikke i jordbruket.

Den tredje innvendingen er at en klimaavgift kan ødelegge for norsk landbruk. I så fall vil den være uhyrlig dårlig innrettet. En avgift bør føre til et mer klimavennlig jordbruk eller et lavere forbruk. Det finnes allerede en rekke teknologier og tiltak som venter på å tas i bruk. I framtida vil vi utvikle enda flere. Klimavennlig produksjon vil tvert om være et konkurransefortrinn for landbruket.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer