Det er nå under et halvt år igjen til det store klimamøtet i Paris. Mange har store forventninger til hva verdens miljøministre skal gjøre for å bremse klimaendringene. Alle forventningene blir nok dessverre ikke oppfylt, men jeg er overbevist om at vi skal gjøre viktige framskritt.

Nå i midten av juli deltok jeg på en klimauke i Luxemburg og Paris, der det var ulike konstellasjoner av ministere. Norge var invitert i et møte med de største utslippslandene i verden, deriblant USA, Kina og India, vi var med på et ministermøte med 45 land i Paris, og til slutt var vi med på møte med EUs miljøministre.

Vi får nok en juridisk bindende avtale i Paris, men kan allerede nå slå fast at vi ikke får juridisk bindende mål for reduserte klimagassutslipp. Dessverre. Norge ønsket det, men vi får ikke de store landene med, og da må vi søke etter gode alternativer. Vi må ikke gi opp ambisjonene. Men uten at de store utslippslandene deltar, blir en ny klimaavtale i Paris lite verdt.

FNs klimasjef, Christina Figueres, laget på møtet i Luxemburg et bilde på vår vei videre. Vi må bygge en motorvei fra Paris, sa hun. På denne veien velger alle landene hva slags bil de vil kjøre med. Det er mange filer, slik at man selv kan bestemme farten. De som har mulighet til det, kan tilby klimavennlig drivstoff, slik at alle har råd til det. Dette er et bilde på at alle skal ha et klimamål, men de bestemmer selv hvordan det skal gjennomføres.