DEBATT

Eie eller leie — det nye klasseskillet

Siden 1992 har norske boligpriser økt med 600%. Inntekt fra bolig er i dag viktigere enn lønnsinntekter for de økonomiske mulighetene videre i livet.

EIEPRESS: — Den norske mentaliteten om at å leie er annenrangs, skaper press blant unge og politikere, skriver innleggsforfatter.Foto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTB Scanpix
EIEPRESS: — Den norske mentaliteten om at å leie er annenrangs, skaper press blant unge og politikere, skriver innleggsforfatter.Foto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.

Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. Siden 1992 har norske boligpriser økt med 600%. Inntekt fra bolig er i dag viktigere enn lønnsinntekter for de økonomiske mulighetene videre i livet.

Den rådende boligpolitikken er ikke gammel, helt frem til 1980-tallet var boligmarkedet delvis prisregulert. Tanken om at alle skal eie egen bolig har derimot en noe eldre datostempling, og har blitt en sentral kjerneverdi i det norske samfunnet. Dette, og det faktum at 80 % av den norske velgermassen eier egen bolig, gjør det svært vanskelig å utfordre boligpolitikken.

Regjeringens forsøk på å bremse prisene i boligmarkedet har vært å styrke BSU-ordningen som sammen med skattefradrag på lånerenter og lav likningsverdi på bolig, utgjør en særnorsk boligpolitikk. Boligsparing for ungdom (BSU) er en spareordning hvor beløpene som settes inn gir skattefordeler og må brukes på bolig. Ved å innføre krav om 15 % egenkapital var håpet å dempe den høye gjelden i befolkningen. Siste rapporter om BSU-ordningen viser imidlertid at den virker mot sin hensikt, da de fleste som klarer å spare opp penger får hjelp hjemmefra og da attpåtil får skattefradrag for de oppsparte pengene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer