Norge oversvømmes. Ikke av flyktninger, men av en brun og klebrig ordsuppe. Den legger seg som et stinkende teppe mellom bakker og berg, stadig vasser man rundt i den, ingen unnslipper den retoriske dritten. Den har sitt opphav et sted i Per Sandberg; den pipler og renner ut av mannen i ett sett. Og han ligger ikke på latsiden, han sprer den høyrepopulistiske, nedrige møkka si over hele det langstrakte land med jevne mellomrom.

I forgårs varslet møkkasprederen storstilt flyktningflom. Han refset og irettesatte regjeringen, Stortinget, kommuner og alle som ønsker å ta imot mennesker i nød. Bablet om en eksplosjon i antall flyktninger som truer med å innta Norge på grunn av Stortingets «useriøse» Syria-vedtak. Flyktninger som tømmer kommunekassene og fratar de eldre omsorgen. Det var ekstra tynn suppe fra Sandberg denne gangen - men med en særs vemmelig eim. «Møkkamannen» var ute etter å skape frykt blant folk flest. Fremmedfrykt som stemmesanker i kommunevalget er Sandbergs suppeoppskrift.